Hjelp! Jeg utsetter alltid ALT! Alt som ikke er så morsomt, eller som kan tas igjen senere, eller som egentlig kanskje ikke var så viktig likevel. Alt som ikke frister ser jeg på og tenker: "tja... dette kan jeg jo gjøre i morgen også kan jeg heller slappe av i dag. Jeg trenger litt hvile jeg og!"
Alt som heter shopping av litt "kjedelige" ting, som for eksempel singletter, blir utsatt. Æsj, de jeg har begynner kanskje å bli litt vel slitte, men det er jo ikke sånn at forskjellen er såå stor fra uke til uke. Dessuten er det mye morsomere å se på sko, neglelakk, noen geensere, jakker kanskje, selvfølgelig trenger jeg jo sommerkjoler og så... Jeg vet at jeg tenker på denne måten, og avskyr det. Bare tydeligvis ikke nok til å få tatt et virkelig oppgjør med det.
Jeg forteller meg selv hele tiden at det bare ødelegger for meg selv å utsette ting. I steden for å vente, så finn ut av ting NÅ. Ikke om en uke, eller en dag, eller en time, eller fem minutter. NÅ!
Jeg har ikke tenkt til å sette meg tilbake i sofaen, sukke oppgitt mens jeg ser på tv og tenke over at det ikke er noen vits å prøve fordi jeg aldri vil klare å bli bedre på det uansett. Det verste er når jeg utsetter ting jeg lyst til, som blant annet å klippe håret. Det har jeg vel "planlagt" i kanskje litt over en månede nå tror jeg. Jeg gjetter på at jeg bare må få fingern ut av jorda og gjøre noe med det.
Men så kommer den onde sirkelen med tanker som sier at jeg burde vente litt til nå. Ikke forhaste meg. Har jeg virkelig tid til dette, er dette noe som jeg må prioritere? Og hvis det er noe jeg burde prioritere, er det ikke noen ganger viktigere å ha det litt gøy? Skole kommer jo alltids før alt annet, problemet er at det er så mye som er morsommere enn skole...
Så hvis det er noen der ute som er like ille som meg på å utsette ting, så vet dere også godt hvordan det føles å ikke få gjort alt man skulle ha tid til. Den vonde følelsen av at enda en dag har gått bort uten at man har fått gjort noe som helst. Eller det stresset man våkner opp med om morgenen, når man innser at man plustelig skulle ha noe ferdig til i dag. Så hvis det er noen andre som meg der ute, GJØR NOE MED DET!
Det har i hvert fall jeg planer om. Jeg har allerede skrevet en liste over ting jeg skal ha gjort nå denne uken. Jeg har faktisk tenkt meg ned på rommet mitt for å krysse av et av punktene som jeg fikset tidligere i dag. Så nå er jeg fornøyd med meg selv. I tillegg fikk jeg jo skrevet et lenge etterlengtet (fra min side) blogginnlegg! :)
Ja, da var vi ferdig med alle de obligatoriske innleggene for dette året. Om vi skal fortsette med blogging i skolesammenheng kommer an på hvilken norsklærer vi får til neste år. Hvis vi fortsetter med Liv Kristin kan det nok være det kommer noen innlegg til her :)
Jeg har ingen planer om å stoppe å blogge enda.Det er faktisk ganske så morsomt. Men jeg kan ikke love at det kommer ut nye innlegg hele tiden. Jeg har mine perioder hvor jeg utrolig nok er litt effektiv, men det er jo ikke hver dag heller for å si det sånn. Uansett så synes jeg denne plattformen er et fint verktøy for å uttrykke meninger, eller rett og slett bare skrive om ting som interesserer deg.
Jeg skal snart forandre layouten min igjen. Den trenger å bli litt mer sommerlig! Men det kan ta litt tid. Akkurat nå har vi ganske så mye å gjøre på skolen...
“Mitt liv som hund” er en svensk film fra 1985 basert på romanen til Reidar Jönsson. Den ble regissert av Lasse Hallström og regnes som en av de store svenske filmene. Den ble svært godt mottatt av både publikum og kritikere. Den vant mange priser blant annet en Golden Globe for beste utenlandske film i 1988 og den var Oscar-nominert for to priser, deriblant beste regi.
Jeg tror temaet i filmen er en gutts oppvekst og møte med virkeligheten. Filmen er satt til 1950-tallet og handler om Ingemar, en tolv år gammel gutt, som havner i så mye trøbbel at han driver den syke moren sin lettere gal. Til slutt blir han og den eldre broren hans sendt hver for seg til ulike slektninger, når det blir for mye for moren å takle. Ingemar ender midlertidig opp på landet hos hans onkel Gunnar og hans kone Ulla.
Ingemar møter stadige utfordringer når det kommer til å vokse opp. Han vil ikke innse at moren han er uhelbredelig syk, og kommer til å dø i nær fremtid. På landet møter han mange nye mennesker, deriblant Saga, Mr. Arvidsson og Berit. Saga er en tøff guttejente som faller for Ingemar, dette viser hun ved å banke ham i bokseringen. Ingemar vender seg til livet på landet, men før han aner ordet av det befinner han seg tilbake med sin mor. Dessverre blir hun fort mye verre. Hun ender opp på sykehuset og Ingemar og broren flytter inn hos deres onkel i byen. Kona hans misliker Ingemar og synes han virker uoppdragen og litt sinnsforvirret. Derfor tar det ikke lang tid etter at moren er død, før Ingemar befinner seg på landet med onkel Gunnar igjen.
Det første han gjør er å spørre etter hunden sin, som han er veldig glad i. Den ble nemlig "sendt på kennel" når han flyttet inn hos sin onkel i byen. Ingemar forstår ikke at dette betyr at den har blitt avlivet, barn er jo tross alt gjerne veldig naive. Men når han gjentatte ganger må be onkelen sin hente den og onkelen svarer unnvikende, ville de fleste i en alder av tolv år skjønt at hunden var død.
Når Ingemar har vært en stund på landet møter han igjen problemer når både Saga og en annen jente viser interesse for han. Som vanlig når Ingemar støter på problemer, legger han seg ned på bakken og begynner å bjeffe. Det hele ender opp i en slosskamp mellom Saga og Ingemar hvor hun til slutt eksploderer og avslører at hunden hans er død.
Han låser seg inne i lysthuset som den barnslige onkelen endelig har fått satt opp, og blir nå tvunget til å se virkeligheten i øynene. Morens og hundens død tilsammen ble bare for mye.
Flere steder i filmen hører vi stemmen til Ingemar som gjentar at "Det kunde ha varit värre." Han sammenlikner sitt liv med blant annet hunden Laika, som ble skutt opp i et romskip hvor hun til slutt sultet i hjel. Stemmen åpner hele filmen og forteller oss noen om det som skjer, og det blir hele tiden klarere hvordan Ingemar blir tvunget til å vokse opp. Utenom helt på starten hvor vi ser at Ingemar har låst seg inne i lysthuset, er det ingen frempek og handlingen blir presentert i kronologisk rekkefølge.
De eneste personene i filmen som virker mer sammensatte og komplekse er Saga og Ingemar. Alle de ander er stereotyper, hvor du kan se mer eller mindre hvordan de vil reagere på hendelsene i filmen. Hos Ingemar ser vi klart en utvikling gjennom hans vansker med å fortså alvoret med morens sykdom. Han må vokse opp og lære seg å se virkeligheten og alvoret i livet sitt.
Både onkel Gunnar og tante Ulla er relativt enkle personer. Gunnar er selv veldig barnslig og driver med rampestreker hele tiden. Han sliter med mye av det samme som Ingemar, men han har en riktigere virkelighetsoppfattelse. Dette fremhever Ingemars utvikling eller behovet for utvikling. Det gjør det også lettere å fokusere på hovedpersonen og hans indre konflikter, når miljøet rundt blir forenklet.
Filmen har en litt sørgmodig stemning, hvor man ser på alt det tragiske denne guttungen opplever. Men som man sier, der enden er god er allting godt. Og filmen ender faktisk veldig godt.
Bruken av lys og musikk, setter veldig klart tidsperioden for handlingen. Blant annet har du musikken som spilles fra gramofonen, eller det litt duse, gammeldagse lyssettingen.
Jeg oppfattet filmens tematikk som oppvekst, møte med virkeligheten, død og kjærlighet. Jeg tror kanskje filmen skal si noe om hvordan barn reagerer på ting annerledes enn voksne og hvordan ting ikke alltid er like lett. Men uansett hva som skjer må vi huske på at det kunde ha varit värre. Så det gjelder å møte fremtiden med optimisme. Han er veldig modig som klarer å fortsette slik han gjør.
Personlig er jeg litt usikker på denne filmen. Det er klart en bra film, med bra tematikk og handling. Likevel er det hele litt absurd og jeg blir litt trist inn i mellom av måten Ingemar takler problemene sine på. Men den er søt og har en fin slutt.
Tittel: ”Vinterland Regissør: Hisham Zaman Skuespillere: Raouf Saraj, Shler Rahnoma, Kawa Gilli og Alibag Salimi Produksjonsland og år: Norsk film, ble utgitt i 2007 Sjanger: Drama
Regissør Hisham Zaman har regissert ”Bawke”, som ble utgitt i 2005. Filmen handler om en far og en sønn som flykter gjennom Europa. ”Bawke” betyr pappa på kurdisk og filmen er en dramatisk fortelling som gjengir det dramatiske livet for mennesker som er på jakt etter et bedre liv. Filmen var gjennombruddet til regissøren og etter prisdrysset over ”Bawke”, kom han med kortfilmen ”Vinterland”.
”Vinterland” er på mange måter lik ”Bawke”. Den handler om Renas (Raouf Saraj) som er en kurder som har flyttet til Norge. Han bor langt nord, et ganske så øde sted i Troms. Han venter på å få gifte seg med Fermesk (Shler Rahnoma), som skal komme til Norge. Han har fått flere bilder av henne og han har blitt forelsket. Problemet er bare at når Fermesk endelig kommer, er hun absolutt ikke slik han hadde forestilt seg. Bildene er gamle og har løyet en del på utseendet hennes.
Renas reagerer med enorm skuffelse. Og han bruker minst mulig tid på henne, for å vise sin skuffelse. Det virker ikke som om han har altfor stor sympati for henne. Etter hvert utvikler dramaet seg og vi får oppleve både skuffelse, kjærlighet og sjalusi. Dramaet er kort, bare rundt 50 minutter, og det kunne gjerne vært lengre og med flere komplikasjoner. Når dagens unge generasjon er vant til filmer som varer gjerne opptil to timer, kan det fort være at man sitter igjen med en følelse av at filmen sluttet halvveis i handlingen.
Skuespillerne var veldig flinke, Raouf Saraj fikk til og med en ”Amanda” for beste mannlige skuespiller for sine prestasjoner i denne filmen. Men igjen synes jeg det er vanskeligere å få et ordentlig inntrykk når filmen er såpass kort, derfor stiller dette kanskje større krav til skuespillerne. Shler Rahnoma spiller rollen som Fermesk bra og overbevisende. Skuespillerprestasjonene er likevel ikke noe jeg kommer til å huske særlig lenge.
”Vinterland” er godt filmet og tar i bruk den vakre naturen i Nord-Norge på vinterstid. Det fremhever forskjellene i kulturene og landskapene godt. Musikken fremhever dette enda mer, gjerne med musikk fra Renas hjemland eller stemningsmusikk til klippene med vinterlandskapet. Bildeutsnittet varierer mellom å vise hele kroppen til nærbilde med bare hodet synlig.
Jeg synes filmen har et viktig budskap og en interessant tematikk. Likevel var den kanskje for uortodoks for meg. Den ble for kort og med for lite intriger, men egentlig en litt småsøt historie. Jeg ville nok likevel ikke anbefalt den til så mange andre. En bra filmopplevelse er for meg når jeg sitter igjen med et sterkt inntrykk på slutten av filmen. Og når noen spør meg om den kan jeg svare: ”Ja, den er bra!” Uten engang å huske særlig mye av handlingen. De beste filmene husker man som regel uansett forresten.
I morgen har vi engelsk tentamen og jeg gruer meg veldig. Vanligvis har aldri engelsk vært noe problem, men den karakteren vi får i morgen vil være med å avgjøre standpunktkarakteren vår. Standpunktkarakteren vil stå der på vitnemålet mitt om noen år når jeg søker meg inn på studiene. Engelsk er nemlig avgangsfag...
Så akkurat nå er jeg lettere stressa, men det skal nok gå greit. Jeg er bare så usikker på oppgavene vi får i morgen. Hvis man ikke har noe bra å si, eller man ikke kommer på en bra historie er det vanskelig å skrive en oppgave. De verste stilene mine har vært de hvor historien eller innholdet er dårlig.
Dessuten har jeg den herlige geografi-prøven på fredag som jeg gleder meg sånn til. Geografi er tross alt også avgangsfag! Prøven går på ressurser, næringsliv og bosetning i Norge. Temaet er greit nok, når du først kan begrepene går det an å tenke seg til en god del. Men likevel... Særlig nå på slutten av året har man veldig lyst til å gjøre det bra. Det tatt i betraktning burde jeg sikkert startet å lese i helgen, men jeg tror på at det er bra for både kropp og sinn med litt hvile. Forhåpentligvis får jeg lest en del i dag, så blir det lettere i morgen.
Men nå skal jeg gå og gjøre noe nyttig, som å lese til geo! Det hjelper litt på stressnivået å få skrevet tankene sine her da. Som engelskmennene ville sagt det: a problem shared is a problem halved.
Det kan være det blir litt lite med innlegg her i påsken, jeg skal jo tross alt bort. Hvis det er internett på hytta til tanten min så kanskje ;)
Jeg prøver egentlig å konsentrere meg om fransken, vi har nemlig prøve i morgen! Men det er ganske så vanskelig når man sitter med en PC i fanget... Jeg sitter og drømmer meg bort og gleder meg vilt mye til påske. Jeg skal ikke noe veldig spesielt, vi gjør det samme hver påske. Først skal jeg med pappa til min tante og hennes familie på deres hytte i Hafjell og så skal jeg tilbringe resten med mamma på hytta vår. Jeg elsker hytta. Den ligger riktignok ganske øde til, men det finnes ikke et mer avslappende sted på denne jord. Og det er vel akkurat hva jeg trenger nå, å få sovet lenge og bare slappet mye av.
Ikke misforstå, jeg blir nok dratt med ut på ski flere dager, men det skal bli deilig å bare få sitte litt stille med en tekopp og en god bok. Sist jeg følte at jeg hadde tid til å lese var i juleferien! Det blir litt ofte at jeg bare ser på litt TV når jeg har tid til overs. Hytta mi ligger i Rondane, men bildene i kollasjen er ikke mine. Uansett nå gleder jeg meg til å sitte med et altfor stort påskeegg i fanget, med en god bok eller film. I alle fall gjøre noe annet enn å sitte med lekser og å øve til prøve. Jeg merker at jeg begynner å bli litt lei!
Etter blogginnlegget om reklameprosjektet vårt er vi ferdige med bloggen for dette året (skolesemesteret). Om det er ferdig for godt eller bare i år avhenger av hvilken lærer vi får i norsk neste år. Men uansett tror jeg ikke det blir det siste blogginnlegget mitt, det er faktisk ganske gøy å blogge :) så dere skal nok få høre fra meg! Men det får bli litt senere for nå må jeg gjøre litt fransk. Vi har nemlig prøve i morgen!
Vi har jobbet med et reklameprosjekt siden uken etter vinterferien. Det gikk ut på at vi skulle lage en informasjonsfilm om skolen. Det hadde vært mye mer spennende å få lage en reklame film når vi først jobbet med dette, men det er spennende å lage en film i det hele tatt. Vi begynte bra med masse ideer! Dessverre var alle sammen ugjennomførbare. Så da hadde vi brukt mye tid på å drømme om hva vi kunne gjort med filmen, men som ikke kom til å skje.
Når neste fagdag kom måtte vi bare starte å filme. Mye av det ble tatt på sparket ettersom vi ikke hadde laget et manus. Det ble bestemt at jeg og Jens skulle være guider rundt på skolen og slik ble jeg, noe motvillig, med foran kamera.
Når vi var ferdige med å filme hadde vi gått rundt hele skolen sikkert fem ganger. Det som var synd var at veldig mange av rommene var låst eller i bruk når vi skulle filme, blant annet auditoriet og styrkerommet. Derfor fikk vi ikke vist hvordan de så ut.
Som sikkert de fleste andre synes jeg at prosjektet har gått altfor fort og hadde håpet at vi skulle fått enda mer tid til å jobbe med det. Det er som sagt veldig spennende å jobbe med noe annerledes slik som filming.
Redigeringen var det Knut som stod for redigeringen ettersom de fleste andre ikke hadde sjans på å få til noe som helst. Vi hadde noen problemer fordi vi valgte å redigere på privat pc i stedenfor den vi har fått på skolen. Dette er fordi skole-pc'en ikke er veldig egnet. Du må virkelig ikke spørre meg hvorfor! :)
Derfor skurret også filmen litt under fremvisningen. Tror det har noe med å gjøre at vi måtte forandre format eller noe for å kunen vise den på skole-pc'en. Er ikke helt sikker da. Men dette var litt trist, jeg håper det ikke forstyrret for mye for klassen.
Jeg synes prosjektet har gått veldig bra alt tatt i betraktning, men for å være ærlig har jeg ikke sett det helt ferdige produktet, men jeg har en formening siden jeg har sett litt. Jeg turte ikke se når vi viste den frem, er nok litt pysete... Men men, jeg får Knut til å sende den til meg. Synd for dere (hvis det i det hele tatt finnes noen som leser bloggen min :P) at vi ikke laster den opp på YouTube da.
Det var flere av de andre i klassen som imponerte med filmene sine. Det var mange gode ideer. Jeg skal legge ut en link hvis noen av dem blir lagt ut. Ellers er det jo bare å sjekke på blogger i klassen (det står linker et sted litt lenger ned på siden). Alle førsteklassene har dette prosjektet og en film fra hver klasse går videre til en finale. Der blir det kåret en vinnerfilm som skal legges ut på Sandvika Skoles hjemmeside. Personlig tror jeg klassen vår har en stor sjanse på å vinne, filmen vi sendte videre er veldig bra. Vi får se ;)
Som sagt har dette vært et veldig morsomt og lærerikt prosjekt. Det siste er ikke bare noe jeg sier. Man lærer veldig mye av å lage en film selv, man ser hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Og man må tenke litt bevisst på hva slags virkemidler man velger å bruke og hvorfor man skal sette ting sammen i en spesiell rekkefølge. Jeg håper virkelig at vi får et prosjekt en gang i fremtiden hvor det er mulig å lage en film. Det er en annerledes måte å lære på og siden vi ha fagdager her på Sandvika er det fullt mulig å legge opp til det.
Jeg glemte helt at vi skulle legge ut det vi jobbet med i timen for noen norsktimer siden!! Det hører til reklame-biten som vi fortsatt holder på med. Så jeg sier bedre sent enn aldri og legger ut det jeg skrev i den timen.
1. Hva er reklame?
Reklame er et virkemiddel som skal få målgruppen til å kjøpe produktet/varen. Det er for å fange oppmerksomheten til forbrukeren og skal påvirke forbrukeren til å kjøpe mer av varen. Reklame forekommer i flere former, som for eksempel på tv, i aviser, radio, på plakater og på internett.
2. Hva kjennetegner reklame?
At en spesiell vare eller et spesielt produkt fremstilles på en positiv måte. Navnet på produktet blir gjentatt mange ganger for at mottakeren av reklamen skal huske det. Andre ting som kjennetegner en reklame er overdrivelsen, for eksempel sier reklamen alltid at produktet de selger er det beste som fins. En god reklame gjør at forbrukeren sitter igjen med et godt inntrykk av produktet. Lyden blir ofte skrudd opp når reklamer ruller over tv-skjermen. Stert lys og sterke farger brukes det mye av så reklamen skal fange oppmerksomheten til forbrukeren. Det brukes ofte kjente personer i reklamer som vi har tillit til. Disse personene tiltrekker også vår oppmerksomhet.
3. Hvor møter vi reklame?
Vi møter reklame overalt, på tv, på internett, på radio, i aviser, på plakater ute og inne, på flyers. Hvor er det vi ikke ser reklame?
4. Hva gjør at vi påvirkes av reklame?
Troverdige personer som reklamerer for et produkt øker påvirkningskraften reklamen har på oss. Hvis vi hører en reklame med sang ofte nok vil vi huske den etterpå og i situasjoner hvor vi kan få bruk for produktet som det ble reklamert for. En god reklame fanger oppmerksomheten vår.
5. Hvilke reklamer fungerer? Hvorfor?
Selvfølgelig de som du husker, men hvorfor man husker en reklame varierer. Man kan huske den på grunn av en fengende sang, et morsomt rim, eller fordi reklamen var ulik alle andre du har sett før. Vi husker det gjerne når det er morsomt.
6. Hvilke reklamer fungerer ikke? Hvorfor?
Når en reklame irriterer forbrukerne er den ikke bra. Når den er kliss lik noe vi alt har sett hundre ganger før blir man veldig fort lei og reklamer fylt av klisjeer er ofte dårlige. Dette mener i alle fall jeg.
Denne bloggen har vært mye (nesten bare) brukt i skolesammenheng. Jeg har selv sagt at jeg har lyst til å legge ut masse andre innlegg her, fordi det er en morsom måte å fortelle om ting som skjer i hverdagen og om diverse meninger jeg eventuelt måtte ha. Poenget er at jeg ikke har vært så flink til å publisere innlegg som ikke er obligatoriske.
Men jeg må innrømme at det er ganske vanskelig å komme på noe bra å skrive om. For at jeg skal finne inspirasjonen til å skrive et brukbart innlegg, må det komme fra noe jeg har opplevd. Enten det er gjennom en film jeg har sett, en bok jeg har lest, en hendelse fra hverdagen, eller hva som helst. Problemet er at det ikke alltid er like lett å holde på inspirasjonen lenge nok til at det blir et innlegg.
Man kan igrunn skrive om det meste på en blogg, nå har jeg til og med skrevet om min manglende inspirasjon. Jeg har faktisk noe jeg kan fortelle dere om når jeg tenker etter! Jeg var på kino med to venner på fredag. Jeg hadde ikke sett dem på sikkert mer enn seks måneder, men likevel var alt som om vi hadde vært sammen bare noen dager før.
Vi så filmen "He's just not that into you". Dette er en romantisk komedie, med en dæsj drama. Jeg er ganske sikker på at jeg nevnte at jeg egentlig ikke liker så godt romantiske komedier i en tidligere utfordring her på bloggen. Og det er veldig sant; jeg tåler dem fra tid til annen, men skulle mye heller sett noe annet. Denne filmen, derimot, imponerte meg.
Det er ikke den beste filmen jeg har sett i mitt liv, men den var sannsynligvis den beste romantiske komedien jeg noensinne har sett! Den var ikke like åpenbar som alle de andre standardmodellene, og dermed ble den også mye mer spennende. De fleste komedier (merk: Hollywood-kassasuksesser) er ikke så veldig morsomme heller...I alle fall denne ville jeg anbefale at man tar seg tid til å se.
Vel dere, da hadde jeg tenkt til å ta av resten av den halvveis avskrapede neglelakken og kanskje legge på noe nytt så,
Jeg har nettopp fått lastet ned programmet Spotify på pc'en min! Jeg er ekstremt fornøyd!! Det er et slikt program som man må få invitasjon for å kunne laste ned og Knut i klassen var så vennlig :) Det fungerer slik at man kan høre på musikk på pc'en men ikke laste den ned. Det blir akkurat som iTunes for meg, bortsett fra at jeg ikke får musikken over på Ipoden. Så nå mens jeg sitter og hører på musikk fikk jeg veldig lyst til å dele enda en sang med dere (det kommer nok enda flere senere), den heter "This Boy" av James Morrison. Det er en sang som jeg ikke har hørt på på lenge, men som jeg fortsatt elsker.
Jeg begynte å høre mer på denne artisten igjen etter at noen av vennene mine fra klassen spilte "Broken Strings" (den er også kjempe fin). Jeg hører alltid på artister i perioder! Det bare kommer automatisk. Perioden jeg er inne i nå består mye av The Killers og The Kooks, og Oasis, men også mye annet fra diverse artister. Jeg liker mye forksjellig musikk, bare ikke heavy metal (tror det er det eneste jeg ikke greier). Men nå kommer "This Boy"! Videoen er hentet fra YouTube.
Her er en sang som jeg synes alle burde høre på om de ikke har hørt den før! Den heter "Halo" av Beyoncé og er fra det nyeste albumet hennes. Jeg hørte sangen første gang når vi jobbet med et naturfagsprosjekt, Christine spilte den fra Ipoden hennes. I alle fall, jeg synes sangen er veldig fin! ;)
Hei hei:) Jeg har nå fått en utfordring fra Pernille. Greia er at man skal bruke forbokstaven i sitt eget navn for å svare på spørsmålene under. Jeg fikk denne "challengen" for ganske lenge siden, men glemte helt å gjøre den! Så bedre sent enn aldri. 1. Hva er navnet ditt: Thea 2. Ord på fire bokstaver: Thea... (kom ikke på noe bedre) 3. Guttenavn: Truls 4. Jentenavn: Turid 5. Et yrke: Tannlege 6. Farge: Turkis 7. Noe du har på deg: Topp 8. Mat: Taco :) 9. Noe på badet: Tannbørste 10. Et sted: Thailand og Tyrkia 11. Grunn til å komme for seint: Trappa var så glatt at jeg falt og slo meg! 12. Noe du roper: ...? 13. Film tittel: Tarzan 14. Noe du kan drikke: Te 15. En musikkgruppe: The Killers 16. Et dyr: Tapir 17. Gatenavn: Trudvangveien :P det er en ekte gate faktisk 18. Bilmerke: Think! 19. Sang tittel: The man who can't be moved (The Script) This is the last time (Keane) 20. Et verb: Tenke
Da har jeg gjort om litt på layouten min. Håper dere liker det! Jeg synes det var på tide med litt forandring nå. Jeg skal også prøve å få ut noen innlegg, det har bare vært litt travelt for tiden.
Ja vi har nå fått i oppgave å skrive om reklame i norsken. Først skal jeg begynne litt med å fortelle hva reklame er, selv om så godt som alle har en formening om saken.
Reklame er noe som skal selge et produkt eller en tjeneste. Reklamen introduserer publikum for varen, opplyser om den, og prøver å overtale forbrukeren til å kjøpe den. Det er mange forskjellige måpter å lage reklame på. Det er mange forskjellige virkemidler som kan brukes til å appelere til forbrukerne, detgjelder bare å treffe målgruppen. En reklame skal få deg til å ville kjøpe varen.
Eksempler på virkemidler brukt i reklamebransjen er gjentakelser, overdrivelse, humor, ordspill og rim, plussord, imperativ (løp og kjøp!)eller til og med vanskelige fremmedord. Gjentakelsene brukes for at mottaker skal huske produktet. Det er et veldig enkelt virkemiddel, men også veldig effektivt. De fleste vet at "alle" reklamer overdriver. De sier de har for eksempel verdens beste shampo, at alle elsker den og at det ikke fins noe som kan erstatte den. Vi vet at det ikke nødvendigvis er sant, men vi lar oss overbevise likevel.
Mange reklamer spiller på humor, når leseren liker humoren blir de mer mottakelig for produktet. Humoren avvæpner oss og gjør oss mer vennligsinnet mot reklamen. Dette er et nyttig våpen i en verden oversvømt av reklame. Vi husker de som er morsomme eller orginale. Ordspillene og rimingen er også til for at vi skal huske reklamen bedre. Vi kan også bruke sanger, for eksempel Grandiosa-reklamene bruker dette virkemiddelet. Folk går rundt overalt og synger sangene og dette påvirker oss.
Reklamer er som oftest stappet fulle med plussord som omtaler produktet ikke som bedre, men best. Imperativene oppfordrer forbrukeren til å bli aktiv. "Stopp global opppvarming, kjøp el-bil" er et typisk slagord hvor reklamen oppfordrer mottakeren til å gjøre noe med dette problemet selv. Reklamer kan også spille på samvittigheten vår, eller få oss til å føle oss bedre når vi kjøper noe.
De vanskelige fremmedordene brukes som oftest i shampo- eller hudkrem-reklamer. Når man sier at et produkt er dermatologisk testet høres det veldig bra ut. Egentlig betyr det bare at produktet er testet på hud. Når slike reklamer slenger rundt seg med begreper fra naturfagen og kjemien er det vanskelig å skulle følge med og man blir som regel bare litt imponert når man hører de lange og vanskelige ordene. Uansett om man aner hva de betyr eller ikke...
Vi møter reklame overalt hvor vi går i det moderne samfunnet. På plakater som henger både ute og inne, på tv, på internett, på radio,på kino, i butikker og så videre. Det er vanskeligå ikke bli påvirket. Jeg har valgt meg en reklame som jeg likte spesielt godt og følte at fungerte positivt for produktet. Det er Gilde-reklamen hvor de bruker masse små fotballspillere i en reklamefilm for Gildes pølser. I motsetning til enkelte andre reklamer blir jeg ikke bare irritert av det ordinære, kjedelige preget på reklamen, men også det veldig plagsomme støynivået. Dette unngår Gilde på en fin måte. Her er reklamen:
Reklamen er laget for TV og kom ut i oktober-tider 2007. Produktet som det reklameres for er som sagt Gilde pølser og hensikten er at man skal kjøpe pølser. Jeg tror målgruppen er voksne som ser humoren i hele situasjonen og blir sjarmert av de små guttene. De vil gi pølser til sine barn også.
Reklamen åpner med en gjeng med små fotballgutter som drukner i altfor store drakter ute på banen med fløytelyder, heiarop, og lydene av guttene som spiller. Reklamen sier ingenting om hvem det er selskapet bak eller hvilket produkt det reklameres for. Man vet ikke helt hva man kan forvente seg. En liten gutt blir felt og faller. Han slår kneet sitt. Treneren hjelper ham av banen og setter han på benken med en pølse i hånda som trøst.
Kameraet går tilbake til spillet hvor en av lagkameratene står og ser litt misunnelig på gutten på benken. Så kommer sangen "The Great Pretender" av Platters på og gutten faller ned på bakken og holder rundt kneet sitt. Han blir også hjulpet av banen og blir plassert på benken ved siden av den første gutten, han også med en pølse i hånden.
Så faller resten av laget sammen på bakken de og, mens treneren ser forfjamset på. De havner på benken de og, alle sammen like fornøyde med pølsa i hånden. Reklamen avsluttes med at Gilde-logoen kommer opp sammen med det berømte slagordet "det kjennes på smaken". I det aller siste klippet servi dommeren med ballen under armen sammen med det andre laget som ser litt misunnelig på.
Valget av musikk understreker den litt koselige stemningen i reklamen, og tittelen "The Great Pretender" er jo høyst relevant. Valget av farger på draktene til guttene er også litt typisk for en reklame. Vi fokuserer på laget med gule trøyer, en veldig sterk farge, mens motstanderen som er mindre viktige er kledd i hvitt.
Reklamen fungerer som en helhetlig historie og er på denne måten veldig sjarmerende i sitt møte med publikum. Siden reklamen fremstår på en positiv måte, og som litt mer original, synes jeg at reklamen fungerer. Vi får ingen påstander eller masse plussord tredd ned over oss, vi får heller ikke følelsen av at merket overdriver eller gjentar seg selv hele tiden. Det eneste som blir sagt under hele reklamen er:
"Gilde - du kjenner det på smaken"
Den er ganske enkelt og grei samtidig som den fremmer varen på en positiv måte. Jeg ville vært mer tilbøyelig til å kjøpe Gilde pølser etter en sånn reklame, enn om det skulle vært en masete og uorginal en. Dette er et godt eksempel på en reklame som fungerer, for meg i hvert fall.
Vår siste bloggoppgave har vært å analysere en musikkvideo vi synes er spesiell eller som vi liker godt. Jeg har lett veldig lenge etter en video. Som oftes ender jeg opp med å høre på sangene og glemmer helt å følge med på musikkvideoene. Til det endelig kom en som jeg synes var litt ulik de andre: Violet Hill av Coldplay.
Analyser er noe av det vanskeligste vi har i norsken synes jeg, men jeg har gjort et forsøk her. Sangen er hentet fra det siste albumet deres "Viva la Vida, or Death and all his Friends". Albumet kom ut i oktober 2006. Målgruppen er relativt bred, ettersom musikken kan falle innenfor ganske mange aldersgrupper. Jeg tror kanskje at de sikter på en slik målgruppe, en litt ung en men med variasjon. Etter min mening er bandet bare blitt bedre og bedre for hver plate de har gitt ut.Sangen går vel under alternative rock, alt ettersom hvem du spør. Jeg mener i alle fall at sangen er ganske lett å like uansett.
Her er teksten til sangen og musikkvideoen:
Was a long and dark December From the rooftops I remember There was snow White snow
Clearly I remember From the windows they were watching While we froze Down below
When the future's architectured By a carnival of idiots on show You'd better lie low
If you love me Won't you let me know?
Was a long and dark December When the banks became cathedrals And the fog Became God
Priests clutched onto bibles Hollowed out to fit their rifles And the cross was held aloft
Bury me in armor When I'm dead and hit the ground A love back home unfolds
If you love me Won't you let me know?
I don't want to be a soldier Who the captain of some sinking ship Would stow, far below
So if you love me Why'd you let me go?
I took my love down to Violet Hill There we sat in snow All that time she was silent still
So if you love me Won't you let me know?
If you love me, Won't you let me know?
Teksten kan være vanskelig å forstå, jeg er litt usikker på om bandet har tillagt den en konkret betydning. Selv om det virker som om de prøver å komme med et budskap. Teksten er ikke en fortellende historie, det er heller ikke videoen.
Teksten begynner med å si at det var en lang og kald desember måned og at de så på dem innenifra og at de frøs. Så fortsetter den med at fremtiden blir laget av idoter og at du bør ligge lavt når disse holder på. Den setningen kom faktisk en gang da Chris Martin så på tv. Så kommer refrenget med: "hvis du elsker meg, ville du ikke latt meg få vite det?"
Deretter kommer nye vers angående banker som har blitt til katedraler og prester med maskingevær. Og så kommer det at han ikke vil være soldat og at "hvis du elsker meg hvorfor lot du meg dra?" Sangen slutter med refrenget spilt et par ganger etter at hovedpersonen i teksten gikk til "Violet Hill" og satt der med kjærligheten sin og tenkte.
Videoen er regissert av Asa Mader og er på samme måte som teksten ganske uryddig ved første øyekast. Klippingen i filmen gjør at den virker lite helhetlig. Først ser vi et par klipp med natur og et ørkenlignende landskap. Vi ser fire menn komme opp langs kanten av en bratt sandbakke. Når kameraet trekker seg nærmere ser vi at det er Coldplay som går der. Vi ser så gårdsplassen til en herregård.
Gruppa begynner å spille og synge. De blir hele tiden klippet inn og ut slik at det ser ut som om de hopper til og fra steder i filmen. Dette blir en veldig kul effekt og er en av grunnene til at jeg synes at den er litt annerledes. Så går Chris Martin løs på kameraet med hva som ser ut som en hammer i takt med trommene. Han slår langt foran kameraet, men for hver gang han slår får vi i et kort øyeblikk se et nærbilde av gruppas medlemmer. Vi ser ansiktene deres i forskjellige vinkler i svart/hvitt.
Deretter er de tilbake langs bakketoppene hvor de går frem og tilbake. Vi ser flere av disse sort/hvit bildene før Chris Martin tar opp et forstørrelsesglass, slik at vi ser munnen han gjennom det. Så bytter vi på hele tiden på å få se klipp fra alle de forskjellige scenene hittil. Vi ser i tillegg noen nye hvor alle gutta står rundt et piano og klapper i takt med musikken. De har brukt mye spoling, klipping og svart/hvitt og fargespill som virkemidler i videoen. Den avsluttes litt i kontrast til resten av videoen; ganske rolig. Chris Martin går rundt i den lille snøen som er igjen mens han synger om Violet Hill.
Videoen er veldig fragmentarisk, som sagt, og er en lyrisk video (en collage). Sammenhengen mellom tekst og video er der, men mangler alikevel. Vi ser ikke de scenene som blir beskrevet i teksten, men vi ser artisten som forteller i videoen og dette skaper en sammenheng. Symbolikk er det nok mye av i videoen, men den er litt vanskelig å forstå. Når teksten ikke er en fortellende historie er det lett å gå glipp av poenget.Til gjengjeld skaper videoen stemning, litt avhengig av humøret ditt fra før av. Du sitter igjen med følelsen av at dette var nytt og litt annerledes.
Jeg synes det er en bra musikkvideo, for på en eller annen merkelig måte understreker den teksten og fremhever bandet samtidig. Videoen er virkningsfull og forteller noe om Coldplay. Jeg tenker når jeg ser den at de ikke prøver å være like alle andre, men bare prøver å være seg selv. Håper du likte innlegget og musikkvideoen :)
Vi fikk en oppgave i engelsken forrige uke hvor vi skulle lage en "glog" om urbefolkningen i USA. Vi skulle fordype oss i et tema. Jeg valgte "The Battle of Little Big Horn". Se gjerne på de andre bloggene i klassen også :) Her er resultatet:
Denne uka har vi fått i oppgave å analysere en sangtekst. En annerledes oppgave som kanskje går litt mer på hva vi interesserer oss for. Siden det er så mye forskjellig musikk kommer det også til å bli en del ulike innlegg, i motsetning til når vi bare skal skrive om det samme alle sammen.
Jeg tenkte en stund på hvilken sang jeg skulle velge. Jeg hører på så mye forskjellig og har aldri en yndlingssang. Hvilke artister og sanger jeg hører på går i perioder. Jeg tenkte mye på at jeg burde ta en sang med en innholdsrik og meningsfylt tekst og at det samtidig måtte være en sang jeg likte veldig godt. Etter en stund sluttet jeg og tenke og bare hørte litt på musikk. Jeg endte opp med "Wonderwall" av Oasis som jeg synes er en utrolig fin sang.
Jeg har ingen spesiell grunn til at jeg valgte denne sangen. Oasis er en utrolig flink gruppe med mye bra musikk og jeg er særlig glad i akkurat denne sangen. Det er en sang som jeg tror de fleste har hørt før, selv om man ikke kjenner til den. Uansett her er "Wonderwall" av Oasis:
Today is gonna be the day That they're gonna throw it back to you By now you should've somehow Realized what you gotta do I don't believe that anybody Feels the way I do about you now
Backbeat the word was on the street That the fire in your heart is out I'm sure you've heard it all before But you never really had a doubt I don't believe that anybody feels The way I do about you now
And all the roads we have to walk along are winding And all the lights that lead us there are blinding There are many things that I would Like to say to you I don't know how
Because maybe You're gonna be the one who saves me ? And after all You're my wonderwall
Today was gonna be the day? But they'll never throw it back to you By now you should've somehow Realized what you're not to do I don't believe that anybody Feels the way I do About you now And all the roads that lead to you were winding And all the lights that light the way are blinding There are many things that I would Like to say to you I don't know how
I said maybe You're gonna be the one who saves me ? And after all You're my wonderwall
I said maybe You're gonna be the one who saves me ? And after an You're my wonderwall
Said maybe You're gonna be the one that saves me You're gonna be the one that saves me You're gonna be the one that saves me
Det var sangen :) Teksten er vag og kan bli tolket på flere måter alt ettersom hvem som leser/hører på den. For meg handler det mer om følelsen i sangen og ikke teksten i så stor grad. I enkelte sanger er teksten alt som betyr noe mens i andre sanger er det melodien. Jeg tror teksten sier noe om hvor vanskelig livet er og hvor viktig denne "wonderwallen" er. Noen å støtte seg på når man ikke helt aner hvor ting går.
Ellers så tror jeg at teksten kan handle om en person som ikke helt får til ting lenger. Personen blir litt uglesett av alle andre:
"Today was gonna be the day? But they'll never throw it back to you By now you should've somehow Realized what you're not to do "
men at jeg-personen i teksten føler noe helt annet ovenfor denne personen:
"I don't believe that anybody Feels the way I do About you now"
Stemningen er også en ting jeg tror oppfattes individuelt. Det kommer vel an på hvordan man tenker og hva man har sett og opplevd. Jeg opplever stemingen som behagelig og deilig å høre på. Den er litt tankefull, men kan også være skikkelig sånn hvor teksten flyter rett inn det ene øret og rett ut igjen gjennom det andre. Jeg liker stemingen.
Jeg finner ingen holdninger i teksten eller allusjoner til andre tekster. Siden det ikke er noe særlig dirkete handling i teksten er det vanskeligere å fatte hva forfatteren kan ha ment. Derfor er det ikke alltid like lett å skulle se om det ligger noe dypere bak teksten. Jeg oppfatter denikke som samfunnskristisk fordi den ike setter fingeren på noe spesifikt ved samfunnet som oppleves som negativ.
Det eneste er at jeg tror man trenger litt fantasi for å sette seg inn i teksten. Det er vel sånn med en del sanger. Bruken av språklige virkemidler slår meg ikke når jeg hører sangen. Men når man tenker over det kommer det frem flere.
Det første jeg hører er en klisje:
"Backbeat the word was on the street That the fire in your heart is out"
Dette er en typisk frase som alle føler at de har hørt minst en million ganger før. Det Oasis gjør så bra er at de bruker bare den som er veldig klart klisje. Det er et veldig bra bilde, men det er sikkert også derfor det har blitt brukt så mye.
Så slår gjentakelsen meg! Det er jo gjentakelse i hvert eneste refreng og i flere av de andre versene. De eneste som ikke er gjentatt helt, ligner veldig på noen av de tidligere versene med bare noen ord flyttet på her og der. Jeg vil påstå at gjentakelse er kanskje det mest brukte virkemidlet innen sang. Det har vel med at vi skal huske og kjenne igjen sanger vi har hørt og liker.
Utenom dette blir det brukt en del bilder og metaforer.
"And all the roads we have to walk along are winding And all the lights that lead us there are blinding"
Jeg ser ikke på veiene som konkrete, men abstrakte veier. Mye av det som sies i sangen sies ikke rett frem. Derfor tror jeg også flere mennesker liker den, sangen blir litt din egen ettersom hvordan du tolker den. Det brukes også en del enderim i teksten som er ganske vanlig for sanger.
Jeg synes at teksten passer veldig bra til musikken og at de utfyller hverandre. Musikken er veldig stemningsskapende og fengende. Undertonene i musikken fremhever den lysere vokalen og det er lett å høre hva han synger. Teksten er enkel, men likevel bra skrevet synes jeg. Det er en slik sang man bare kan lytte til gang etter gang uten helt å gå lei. Jeg elsker når noen drar opp gitaren sin og begynner å spille på denne sangen :) Jeg blir glad av den selv om den også har noe rolig over seg.
Som du kanskje vet går det en utfordring rundt mellom bloggene i klassen for tiden. Utfordringen går ut på at den som får den skal skrive 7 ting som ingen trenger å vite om seg selv. Så sender man den videre til tre andre. Nå er den kommet til meg. Her er mine 7 uinteressante eller unødvendige ting:
1. Jeg HATER skrekkfilmer! Det er en ting jeg absolutt ikke klarer. Disney filmer derimot... :)
2. Hos meg heter det ikke is med sjokoladesaus, det heter sjokoladesaus med is. Dette, og sure godteri-kirsebær er noe av det beste jeg vet! Jeg går bare ikke lei.
3. Jeg var (manisk) depressiv når jeg var 5 år... eller jeg hadde ikke diagnosen, men når de andre barna var ute og lekte satt jeg og funderte over døden... Og når jeg var manisk var det ingen som kunne håndtere meg, jeg var all over the place. Jeg ble bra igjen når vi fant ut at jeg hadde matallergier da :P Jeg er intolerant for gluten og melk. I tillegg til å gjøre meg syk får jeg humørsvingninger når jeg spiser mel :S Yoghurt gjorde meg hyper :P
4. Jentefilmer...eh... du har ikke en film hvor jeg ikke vet hvordan den slutter etter 5 minutter da? eller i hvert fall noe som er originalt eller mer spennende! Men innimellom er jentefilmer så klart supert! Jeg er veldig glad i å se på film. Favoritten min er kanskje "V for Vendetta".
5. En stor kopp te, tusen takk! :) Jeg er avhengig!
6. Jeg liker ikke lasagne!!! Virkelig ikke...
7. Jeg elsker å være på hytta :) Har vært der oppe siden jeg var noen måneder gammel. Dette blir faktisk min først vinterferie hjemme!!
Ja, det var vel egentlig det... Jeg sender utfordringen videre til de som ikke har fått den enda, hvis det er noen :)
Vi har begynt med lyrikk i norsken. Jeg begynner med å si litt om hva lyrikk er og hva jeg visste om lyrikk fra før vi startet på dette temaet i timen. Lyrikk er en av de tre skjønnlitterære hovedformene. Epikk og drama er de to andre. Ordet lyrikk kommer opprinnelig fra det greske ordet lyra som viser til musikkinstrumentet lyre. I oldtiden var nemlig lyrikk sang til lyrespillet.
Også andre steder i verden har lyrikk vært tilknyttet sang. Det kinesiske ordet shi betyr faktisk "ordsang". Jeg skjønner godt hvorfor man assosierer lyrikk med sang. Det har en slags rytme og er mer flytende enn "vanlig" skjønnlitterær tekst. Det engelske ordet lyric (fra lyric poetry som er lyrikk) brukes om sangtekster!
Kjennetegn på lyrikk er at teksten har visuelle eller musikalske virkemidler og eventuelt rytme. Teksten er kort, og mye skal sies med få ord. I dikt er ordene ofte ordnet i verselinjer som igjen er delt inn i vers. Ordene skal være mettet med betydning og skal ofte uttrykkes på en kunstnerisk måte. Det brukes mye språklige bilder i dikt.
I dag regner man lyrikk og poesi for å være det samme. Og det er vel det etter hvordan vi betrakter lyrikk i dag. Begge deler omfatter dikt. I motsetning til prosa, er lyrikk og poesi oftest på bunden form. Gjerne på verseform. Likevel er noe av den moderne diktningen uten rytme og fast form. Dette kan være vel så fint som den originale formen, om man bruker den hensiktsmessig.
Før vi begynte med dette temaet på skolen, visste jeg omtrent ingenting om lyrikk. Det lille vi fikk høre på barneskolen og ungdomsskolen ligger for langt tilbake til at jeg klarer å huske noe særlig. Det er en av de tingene jeg føler at vi nesten aldri repeterte i norsken. Jeg må faktisk si meg enig med noe jeg leste her i norsken forleden; gjentakelse er bra for hukommelsen. når vi gjentar ting sitter det bedre. Selvfølgelig er det viktig med litt variasjon når vi gjentar noe, men prinsippet gjelder.
Jeg har ingen særlig erfaring med lyrikk utenom skolen heller. Så hva som er "bra" det kan jeg ikke uttale meg om, men jeg antar at det er en smakssak til en viss grad. Jeg fant i alle fall et dikt jeg likte veldig godt og som jeg legger ut her:
Forleden dag Forleden dag
flyttet Galdhøpiggen på seg nesten to centimeter.
Det var et tiltak
den hadde gruet seg for
en million år
minst.
Alt er så nær meg Alt er så nær meg
denne velsignede dag.
Svaberget ligger
åpent med rolige drag.
Havbrisen vugger vennlig den duftende tang.
Alt er så nær meg
ennå en lykkelig gang.
Barndommens vekster
gror i hver fure og sprekk
med sine kjente
blide og rørende trekk.
Går her en liten
pike fremdeles hver kveld
og plukker blomster
og snakker høyt med seg selv?
Lenge var jorden
øde og himmelen tom.
Dypt i mitt hjerte
åpner seg rom etter rom.
Alt som er nær meg
gir meg et klarøyet svar.
Nå kan jeg rekke
hånden til henne jeg var.
Mauren
Liten?
Jeg?
Langtifra.
Jeg er akkurat stor nok.
Fyller meg selv helt
på langs og på tvers
fra øverst til nederst.
Er du større enn deg selv kanskje?
Disse diktene er skrevet av Inger Hagerup
Jeg valgte dem fordi jeg likte bruken av rytme. I diktet "Alt er så nært" brukes det enderim og en mer fast rytme enn i de to andre diktene. Likevel har de to andre en rytme uten at den er veldig synlig. I "Mauren" synes jeg mangelen på fast rytme fremhever budskapet.
Jeg likte disse tre diktene ganske godt, særlig det siste. Det beskriver så godt hvordan mankan være fornøyd med seg selv, uavhengig i om alt stemmer med idealet. Mauren brukes som eksempel ved at den er så mye mindre enn alle andre. Likevel er den jo ikke mindre enn seg selv. Jeg liker måten den sier at jeg er ingen andre, jeg er meg og kan ikke forandre på størrelsen min. Det er slik jeg er. Det er et veldig koselig dikt :)
Diktet "Forleden dag" forteller noe om hvordan vi utsetter ting, utav frykt, som vi egentlig ikke behøver å frykte. Inger Hagerup fremhever den lille forskjellen ved å bruke et helt fjell mot to lusne centimeter. Diktet fungerer som en påminner for meg, man skal ikke tenke at det som kan gjøres i dag skal gjøres i morgen. Gjør det med en gang. Jo lenger noe utsettes, dess verre blir det å gjennomføre det.
Det tredje diktet "Alt er så nær meg" likte jeg ikke av noen spesiell grunn. Man trenger ikke alltid en grunn for å like noe. Det rett og slett appellerte til meg. Det sa mye med ganske få ord og det legger opp til at man kan tolke forhistorien som man vil. Jeg bare likte det :) Jeg synes at Inger Hagerup er en veldig flink dikter.
Nå skal vi ha en samtale med fransklæreren vår. På fransk, uten hjelpemidler... Herlig... Vi har fått en fransk tekst om skolesystemet der og denne teksten skal vi gi et sammendrag, eller resymé om du vil, av. Igjen, på fransk uten hjelpemidler. Også skal læreren stille spørsmål om hva vi synes om det er noe vi kan klargjøre mer og så videre. Igjen, jeg presiserer, på fransk.
Dette går jo fantastisk for oss som kan si: " Jeg har en hund. Jeg liker hunder."
Eller hva med: "Om vinteren er det kaldt, men det er varmt om sommeren."
Jeg vet, helt utrolig! Jeg tar imot applausen senere... Likevel, kanskje nettopp det at vi blir utfordret til å gjøre noe vanskelig gjør at vi forbedrer oss. Dette gjorde i alle fall at jeg begynte å prøve å få igang samtaler på fransk hjemme. Både stefaren min og mamma snakker fransk nemlig. Men foreløpig blir det mer eller mindre "baby-språk" fra min side. En dag lærer jeg meg nok å snakke fransk, men det kan nok ta litt tid. Forhåpentligvis kan jeg føre en ordentlig samtale innen utgangen av videregående. For jeg har tenkt til å lære språket, det er ikke bare noe jeg tar fordi det er obligatorisk. En dag... :)
Hallo:) gjett hva! Jeg har fått meg medlemskap i Elixia :) Kanskje ikke den største overraskelsen når man harlest tittelen på dette innlegget, men sånn går det når det er jeg som skal komme på disse titlene ;)
Jeg er veldig ekstatisk akkurat nå, i hvert fall litt sånn på innsiden. Jeg kan ikke si at jeg hopper rundt av glede, men jeg er utrolig fornøyd. Jeg skal trene for første gang nå på onsdag etter skolen! Om det blir individuell trening eller i sal med instruktør vet jeg ikke enda, men av en eller annen merkelig grunn gleder jeg meg faktisk. Jeg har aldri vært spesielt glad i å trene, aldri med flere utropstegn bak. Jeg har riktignok spilt håndball i mange år, inntil jeg sluttet for en stund siden nå. Jeg var likevel aldri der fordi jeg likte å trene. Tvert om, det hendte at gruet jeg meg før trening. Ikke på grunn av at jeg var spesielt dårlig ( ikke misforstå, jeg var aldri god heller:P) eller på grunn av at jeg ikke trivdes med de andre jentene. Det var rett og slett bare fordi jeg ikke likte å trene. Men det skal jeg forandre på nå!
Jeg har altså fått dette medlemskapet. Eller, det vil si, jeg må jo betale mesteparten selv. Likevel er jeg godt fornøyd. Å trene er å ta vare på kroppen. Man får mye mer energi i hverdagen når man trener og man føler seg rett og slett litt bedre. Særlig når kondistestene kommer til våren :P
Nå har jeg ønsket meg et medlemskap på et treningssenter relativt lenge uten å ha gjort noe med det. Men nå har jeg endelig fått ut fingern og jeg er ganske fornøyd. Dessuten har jeg signert opp for to år så dette blir spennende. Ikke snakk om at jeg får slutte før deto årene er omme. Forhåpentligvis har jeg lyst til å fortsette lenge. Jeg tror faktisk det :)
Vel, jeg kommer tilbake med mer senere ;) Snakkes (eller blogges, burde jeg vel kanskje si)
tirsdag 13. januar 2009
Vi begynte på et prosjekt før jul som het "Digitale fortellinger". Det gikk ut på at vi skulle lage en fortelling som omhandlet et bestemt tema. Vi hadde flere temaer å velge mellom; mot, å våge å være annerledes, ungdom og identitet, møte mellom ulike kulturer, kontroll, vennskap og materialisme. Fortellingene vi lagde skulle så fremstilles digitalt! Dette kunne vi gjøre litt som vi ville; mange valgte photostory, men det var flere som valgte andre måter å vise frem historien sin på.
Å skulle lage en fortelling er ikke helt nytt i norsken akkurat. Men å skulle bruke virkemidler som musikk, bilder, filmer og hva annet vi kunne kommet på, er relativt nytt. I hvert fall for meg! Vi har brukt data før i norsken i år, og jeg mener at det er både nyttig og morsomt. Vi får både erfart hvordan det er å presentere stoffet på en kreativ og annerledes måte samtidig som vi kanskje har det mer gøy enn om vi skulle gjort den samme type arbeid "hele" tiden.
Hva vår fortelling handler om kommer jeg ikke til å legge ut her akkurat nå, fordi det oppstod problemer og derfor fikk vi ikke fremført. Vi valgte nemlig å filme deler av fortellingen selv. Dette viste seg å by på en del problemer, blant annet å klare å åpne filmene våre i et redigeringsprogram og å klare å vise filmen i steden for at man bare hørte lydene. :P
Det var utrolig kjedelig at det ikke fungerte med filmen vår, men vi får vist den senere. Prosessen med å lage filmen har vært veldig spennende. Vi valgte temaet å våge å være annerledes som er et ganske interessant tema. Hvordan vi har tolket dette sier jeg, som sagt, ikke nå :) Vi har tatt utgangspunkt i den historien vi lagde og prøvd best mulig å finne musikk, bilder og film som fremmer budskapet vårt. Derfor var det vi valgte å filme selv, så vi fikk det ordentlig tilpasset historien og slik vi ville ha det.
De andres fremføringer hadde mye bra løsninger og fine historier og/eller budskap. Det var masse kreativitet og det var mange forskjellige fortellinger. Jeg synes det var et veldig godt eksempel på hvor forskjellig vi tenker og hva vi legger i ord og begreper. Man får dermed oppleve en helt ny måte å se ting på.
Ja, da var det et nytt år igjen. Det føles som en evighet siden sist vi fyrte opp raketter. Jeg snakket med en venn her om dagen. Vi var begge veldig enige om at det virker mye lenger borte enn bare ett år siden. Alt som har skjedd... Jaja spørs om ikke dette året også blir like travelt:P
Uansett, jeg har aldri hatt nyttårsforsetter før. I hvert fall var ingen av forsøkene særlig seriøse... Så dette året bestemte jeg meg for å lage meg et par stykken. Jeg kan begynne med:
-Være mer effektiv!
Den kom høyt opp på lista mi. Jeg vet at jeg er forferdelig på å kjappe meg, selv om jeg kan når det virkelig trengs. Også betyr det også å gjøre lekser med en gang og slikt... Det er det heller ikke alltid jeg er like flink på :P Under dette punktet kommer også å planlegge bedre!
- Lære meg å spille gitar (til en viss grad)
Jeg har egentlig alltid ønsket at jeg var litt mer musikalsk enn det jeg er, men gitar er kanskje noe som er innenfor rekkevidde. Jeg husker noen få grep fra musikken i tiende, og det er lett nok å finne frem flere på nettet! Fingerspill tror jeg derimot IKKE at det blir mye av... Får starte med noe jeg faktisk KAN klare :)
- Trene mer!
Denne er viktig! Etter at jeg sluttet på håndballen (som forresten begynner å bli ganske lenge siden) har kondisen forsvunnet helt. Det inkluderer også alle armmuskler osv. Derfor skal jeg begynne å trene, og jeg skal trene MINST to ganger i uka. Man får uansett mer energi og overskudd når man trener.
- Legge meg tidligere
Jeg trenger mye søvn, kan egentlig ikke noe for det :P Så når jeg må stå opp tidlig kan jeg like greit legge meg litt tidlig også!
Dette var omtrent alle nyttårsforsettene mine. Jeg har ikke tenkt til å lage så mange flere for jeg har ikke bruk for det. Jeg gidder ikke late som om jeg har lyst til å forandre på masse med meg selv. Vet jeg er langt fra perfekt, men jeg er fornøyd uansett:) Jeg har ikke lyst til å kaste bort tiden min på å være misfornøyd, det er så unødvendig. Skulle jeg forandre noe mer nå måtte jeg forandre MEG og det har jeg ikke så veldig lyst til.
Hallo:) vel, dette er min blogg. Jeg har laget den i forbindelse med skolen, vi jobber med å skrive blogginnlegg i norsken fra tid til annen! Skal likevel prøve å få ut noen innlegg utenom de vi får tildelt;) vi får se hvordan det går! Hvis det er noen som faktisk leser bloggen så håper jeg at de liker den:)
