Wonderwall

Denne uka har vi fått i oppgave å analysere en sangtekst. En annerledes oppgave som kanskje går litt mer på hva vi interesserer oss for. Siden det er så mye forskjellig musikk kommer det også til å bli en del ulike innlegg, i motsetning til når vi bare skal skrive om det samme alle sammen.

Jeg tenkte en stund på hvilken sang jeg skulle velge. Jeg hører på så mye forskjellig og har aldri en yndlingssang. Hvilke artister og sanger jeg hører på går i perioder. Jeg tenkte mye på at jeg burde ta en sang med en innholdsrik og meningsfylt tekst og at det samtidig måtte være en sang jeg likte veldig godt. Etter en stund sluttet jeg og tenke og bare hørte litt på musikk. Jeg endte opp med "Wonderwall" av Oasis som jeg synes er en utrolig fin sang.

Jeg har ingen spesiell grunn til at jeg valgte denne sangen. Oasis er en utrolig flink gruppe med mye bra musikk og jeg er særlig glad i akkurat denne sangen. Det er en sang som jeg tror de fleste har hørt før, selv om man ikke kjenner til den. Uansett her er "Wonderwall" av Oasis:





Today is gonna be the day
That they're gonna throw it back to you
By now you should've somehow
Realized what you gotta do
I don't believe that anybody
Feels the way I do about you now

Backbeat the word was on the street
That the fire in your heart is out
I'm sure you've heard it all before
But you never really had a doubt
I don't believe that anybody feels
The way I do about you now

And all the roads we have to walk along are winding
And all the lights that lead us there are blinding
There are many things that I would
Like to say to you
I don't know how

Because maybe
You're gonna be the one who saves me ?
And after all
You're my wonderwall

Today was gonna be the day?
But they'll never throw it back to you
By now you should've somehow
Realized what you're not to do
I don't believe that anybody
Feels the way I do
About you now

And all the roads that lead to you were winding
And all the lights that light the way are blinding
There are many things that I would
Like to say to you
I don't know how

I said maybe
You're gonna be the one who saves me ?
And after all
You're my wonderwall

I said maybe
You're gonna be the one who saves me ?
And after an
You're my wonderwall

Said maybe
You're gonna be the one that saves me
You're gonna be the one that saves me
You're gonna be the one that saves me

Det var sangen :) Teksten er vag og kan bli tolket på flere måter alt ettersom hvem som leser/hører på den. For meg handler det mer om følelsen i sangen og ikke teksten i så stor grad. I enkelte sanger er teksten alt som betyr noe mens i andre sanger er det melodien. Jeg tror teksten sier noe om hvor vanskelig livet er og hvor viktig denne "wonderwallen" er. Noen å støtte seg på når man ikke helt aner hvor ting går.

Ellers så tror jeg at teksten kan handle om en person som ikke helt får til ting lenger. Personen blir litt uglesett av alle andre:

"Today was gonna be the day?
But they'll never throw it back to you
By now you should've somehow
Realized what you're not to do "

men at jeg-personen i teksten føler noe helt annet ovenfor denne personen:

"I don't believe that anybody
Feels the way I do
About you now"

Stemningen er også en ting jeg tror oppfattes individuelt. Det kommer vel an på hvordan man tenker og hva man har sett og opplevd. Jeg opplever stemingen som behagelig og deilig å høre på. Den er litt tankefull, men kan også være skikkelig sånn hvor teksten flyter rett inn det ene øret og rett ut igjen gjennom det andre. Jeg liker stemingen.

Jeg finner ingen holdninger i teksten eller allusjoner til andre tekster. Siden det ikke er noe særlig dirkete handling i teksten er det vanskeligere å fatte hva forfatteren kan ha ment. Derfor er det ikke alltid like lett å skulle se om det ligger noe dypere bak teksten. Jeg oppfatter denikke som samfunnskristisk fordi den ike setter fingeren på noe spesifikt ved samfunnet som oppleves som negativ.

Det eneste er at jeg tror man trenger litt fantasi for å sette seg inn i teksten. Det er vel sånn med en del sanger. Bruken av språklige virkemidler slår meg ikke når jeg hører sangen. Men når man tenker over det kommer det frem flere.

Det første jeg hører er en klisje:

"Backbeat the word was on the street
That the fire in your heart is out"

Dette er en typisk frase som alle føler at de har hørt minst en million ganger før. Det Oasis gjør så bra er at de bruker bare den som er veldig klart klisje. Det er et veldig bra bilde, men det er sikkert også derfor det har blitt brukt så mye.

Så slår gjentakelsen meg! Det er jo gjentakelse i hvert eneste refreng og i flere av de andre versene. De eneste som ikke er gjentatt helt, ligner veldig på noen av de tidligere versene med bare noen ord flyttet på her og der. Jeg vil påstå at gjentakelse er kanskje det mest brukte virkemidlet innen sang. Det har vel med at vi skal huske og kjenne igjen sanger vi har hørt og liker.

Utenom dette blir det brukt en del bilder og metaforer.

"And all the roads we have to walk along are winding
And all the lights that lead us there are blinding"

Jeg ser ikke på veiene som konkrete, men abstrakte veier. Mye av det som sies i sangen sies ikke rett frem. Derfor tror jeg også flere mennesker liker den, sangen blir litt din egen ettersom hvordan du tolker den. Det brukes også en del enderim i teksten som er ganske vanlig for sanger.

Jeg synes at teksten passer veldig bra til musikken og at de utfyller hverandre. Musikken er veldig stemningsskapende og fengende. Undertonene i musikken fremhever den lysere vokalen og det er lett å høre hva han synger. Teksten er enkel, men likevel bra skrevet synes jeg. Det er en slik sang man bare kan lytte til gang etter gang uten helt å gå lei. Jeg elsker når noen drar opp gitaren sin og begynner å spille på denne sangen :) Jeg blir glad av den selv om den også har noe rolig over seg.

Blogges :)