På forrige fredag var vi på workshop hos det norske teateret. Vi var der i forbindelse med oppsetningen av jungelboken med blant andre Adil, som møtte da. Han fortalte om sin oppvekst, og hvordan han fant det han brant for. Han sa at når man først har funnet sin ”passion” var det bare å gå for det. Som han sa, lever vi bare en gang og da er det om å gjøre å få mest mulig ut av livet sitt. Å leve det slik man selv vil, ikke kaste det bort på å leve andres drømmer. Han virket veldig reflektert på meg og han sa en god del fornuftige ting. Å få være med å danse var moro. Det blir noe annet enn å sitte på skolen. Og klart man føler at man får et innblikk i hva de driver med.
Jeg så faktisk forestillingen med den andre gruppa med førsteklassinger, så derfor vet jeg hva stykket handler om. Personlig har jeg bare opplevd ”Jungelboken” gjennom Disney og kan derfor egentlig ikke si noe om hvordan stykket fulgte originalen. Det var en veldig annerledes ”Jungelboken” enn jeg er vant til, men fortsatt med de samme hovedproblemstillingene. Det at de har valgt å legge fortellingen til asfaltjungelen istedenfor den indiske jungelen komplimenterte bare stykket deres. Man fikk inn litt samfunnskritiske punkter og kommentarer fra verden i dag som kledde forestillingen. Jeg likte den veldig godt.
På workshopen fikk vi også ta en titt inn i kulissene og vi fikk sett hvor utrolig mye arbeid som er lagt ned i denne forestillingen. Hvor mye tid som må ha vært brukt på noe av kulissene som nesten ikke syntes fra salen, virket helt utrolig. Man skjønner litt også hvor stort budsjett de har til rådighet og hvor stort det hele er.
Jeg synes ”Jungelboken” var en fin forestilling og er glad for at vi fikk sett den. Det er fint å kunne gjøre noe annet enn å sitte ved pulten en hel dag.
Jeg så faktisk forestillingen med den andre gruppa med førsteklassinger, så derfor vet jeg hva stykket handler om. Personlig har jeg bare opplevd ”Jungelboken” gjennom Disney og kan derfor egentlig ikke si noe om hvordan stykket fulgte originalen. Det var en veldig annerledes ”Jungelboken” enn jeg er vant til, men fortsatt med de samme hovedproblemstillingene. Det at de har valgt å legge fortellingen til asfaltjungelen istedenfor den indiske jungelen komplimenterte bare stykket deres. Man fikk inn litt samfunnskritiske punkter og kommentarer fra verden i dag som kledde forestillingen. Jeg likte den veldig godt.
På workshopen fikk vi også ta en titt inn i kulissene og vi fikk sett hvor utrolig mye arbeid som er lagt ned i denne forestillingen. Hvor mye tid som må ha vært brukt på noe av kulissene som nesten ikke syntes fra salen, virket helt utrolig. Man skjønner litt også hvor stort budsjett de har til rådighet og hvor stort det hele er.
Jeg synes ”Jungelboken” var en fin forestilling og er glad for at vi fikk sett den. Det er fint å kunne gjøre noe annet enn å sitte ved pulten en hel dag.
Bilde: Det norske teater
