Reklame

Ja vi har nå fått i oppgave å skrive om reklame i norsken. Først skal jeg begynne litt med å fortelle hva reklame er, selv om så godt som alle har en formening om saken.

Reklame er noe som skal selge et produkt eller en tjeneste. Reklamen introduserer publikum for varen, opplyser om den, og prøver å overtale forbrukeren til å kjøpe den. Det er mange forskjellige måpter å lage reklame på. Det er mange forskjellige virkemidler som kan brukes til å appelere til forbrukerne, detgjelder bare å treffe målgruppen. En reklame skal få deg til å ville kjøpe varen.

Eksempler på virkemidler brukt i reklamebransjen er gjentakelser, overdrivelse, humor, ordspill og rim, plussord, imperativ (løp og kjøp!)eller til og med vanskelige fremmedord. Gjentakelsene brukes for at mottaker skal huske produktet. Det er et veldig enkelt virkemiddel, men også veldig effektivt. De fleste vet at "alle" reklamer overdriver. De sier de har for eksempel verdens beste shampo, at alle elsker den og at det ikke fins noe som kan erstatte den. Vi vet at det ikke nødvendigvis er sant, men vi lar oss overbevise likevel.

Mange reklamer spiller på humor, når leseren liker humoren blir de mer mottakelig for produktet. Humoren avvæpner oss og gjør oss mer vennligsinnet mot reklamen. Dette er et nyttig våpen i en verden oversvømt av reklame. Vi husker de som er morsomme eller orginale. Ordspillene og rimingen er også til for at vi skal huske reklamen bedre. Vi kan også bruke sanger, for eksempel Grandiosa-reklamene bruker dette virkemiddelet. Folk går rundt overalt og synger sangene og dette påvirker oss.

Reklamer er som oftest stappet fulle med plussord som omtaler produktet ikke som bedre, men best. Imperativene oppfordrer forbrukeren til å bli aktiv. "Stopp global opppvarming, kjøp el-bil" er et typisk slagord hvor reklamen oppfordrer mottakeren til å gjøre noe med dette problemet selv. Reklamer kan også spille på samvittigheten vår, eller få oss til å føle oss bedre når vi kjøper noe.

De vanskelige fremmedordene brukes som oftest i shampo- eller hudkrem-reklamer. Når man sier at et produkt er dermatologisk testet høres det veldig bra ut. Egentlig betyr det bare at produktet er testet på hud. Når slike reklamer slenger rundt seg med begreper fra naturfagen og kjemien er det vanskelig å skulle følge med og man blir som regel bare litt imponert når man hører de lange og vanskelige ordene. Uansett om man aner hva de betyr eller ikke...

Vi møter reklame overalt hvor vi går i det moderne samfunnet. På plakater som henger både ute og inne, på tv, på internett, på radio,på kino, i butikker og så videre. Det er vanskeligå ikke bli påvirket. Jeg har valgt meg en reklame som jeg likte spesielt godt og følte at fungerte positivt for produktet. Det er Gilde-reklamen hvor de bruker masse små fotballspillere i en reklamefilm for Gildes pølser. I motsetning til enkelte andre reklamer blir jeg ikke bare irritert av det ordinære, kjedelige preget på reklamen, men også det veldig plagsomme støynivået. Dette unngår Gilde på en fin måte. Her er reklamen:



Reklamen er laget for TV og kom ut i oktober-tider 2007. Produktet som det reklameres for er som sagt Gilde pølser og hensikten er at man skal kjøpe pølser. Jeg tror målgruppen er voksne som ser humoren i hele situasjonen og blir sjarmert av de små guttene. De vil gi pølser til sine barn også.

Reklamen åpner med en gjeng med små fotballgutter som drukner i altfor store drakter ute på banen med fløytelyder, heiarop, og lydene av guttene som spiller. Reklamen sier ingenting om hvem det er selskapet bak eller hvilket produkt det reklameres for. Man vet ikke helt hva man kan forvente seg. En liten gutt blir felt og faller. Han slår kneet sitt. Treneren hjelper ham av banen og setter han på benken med en pølse i hånda som trøst.

Kameraet går tilbake til spillet hvor en av lagkameratene står og ser litt misunnelig på gutten på benken. Så kommer sangen "The Great Pretender" av Platters på og gutten faller ned på bakken og holder rundt kneet sitt. Han blir også hjulpet av banen og blir plassert på benken ved siden av den første gutten, han også med en pølse i hånden.

Så faller resten av laget sammen på bakken de og, mens treneren ser forfjamset på. De havner på benken de og, alle sammen like fornøyde med pølsa i hånden. Reklamen avsluttes med at Gilde-logoen kommer opp sammen med det berømte slagordet "det kjennes på smaken". I det aller siste klippet servi dommeren med ballen under armen sammen med det andre laget som ser litt misunnelig på.

Valget av musikk understreker den litt koselige stemningen i reklamen, og tittelen "The Great Pretender" er jo høyst relevant. Valget av farger på draktene til guttene er også litt typisk for en reklame. Vi fokuserer på laget med gule trøyer, en veldig sterk farge, mens motstanderen som er mindre viktige er kledd i hvitt.

Reklamen fungerer som en helhetlig historie og er på denne måten veldig sjarmerende i sitt møte med publikum. Siden reklamen fremstår på en positiv måte, og som litt mer original, synes jeg at reklamen fungerer. Vi får ingen påstander eller masse plussord tredd ned over oss, vi får heller ikke følelsen av at merket overdriver eller gjentar seg selv hele tiden. Det eneste som blir sagt under hele reklamen er:

"Gilde - du kjenner det på smaken"

Den er ganske enkelt og grei samtidig som den fremmer varen på en positiv måte. Jeg ville vært mer tilbøyelig til å kjøpe Gilde pølser etter en sånn reklame, enn om det skulle vært en masete og uorginal en. Dette er et godt eksempel på en reklame som fungerer, for meg i hvert fall.

:)