Jeg glemte helt at vi skulle legge ut det vi jobbet med i timen for noen norsktimer siden!! Det hører til reklame-biten som vi fortsatt holder på med. Så jeg sier bedre sent enn aldri og legger ut det jeg skrev i den timen.
1. Hva er reklame?
Reklame er et virkemiddel som skal få målgruppen til å kjøpe produktet/varen. Det er for å fange oppmerksomheten til forbrukeren og skal påvirke forbrukeren til å kjøpe mer av varen. Reklame forekommer i flere former, som for eksempel på tv, i aviser, radio, på plakater og på internett.
2. Hva kjennetegner reklame?
At en spesiell vare eller et spesielt produkt fremstilles på en positiv måte. Navnet på produktet blir gjentatt mange ganger for at mottakeren av reklamen skal huske det. Andre ting som kjennetegner en reklame er overdrivelsen, for eksempel sier reklamen alltid at produktet de selger er det beste som fins. En god reklame gjør at forbrukeren sitter igjen med et godt inntrykk av produktet. Lyden blir ofte skrudd opp når reklamer ruller over tv-skjermen. Stert lys og sterke farger brukes det mye av så reklamen skal fange oppmerksomheten til forbrukeren. Det brukes ofte kjente personer i reklamer som vi har tillit til. Disse personene tiltrekker også vår oppmerksomhet.
3. Hvor møter vi reklame?
Vi møter reklame overalt, på tv, på internett, på radio, i aviser, på plakater ute og inne, på flyers. Hvor er det vi ikke ser reklame?
4. Hva gjør at vi påvirkes av reklame?
Troverdige personer som reklamerer for et produkt øker påvirkningskraften reklamen har på oss. Hvis vi hører en reklame med sang ofte nok vil vi huske den etterpå og i situasjoner hvor vi kan få bruk for produktet som det ble reklamert for. En god reklame fanger oppmerksomheten vår.
5. Hvilke reklamer fungerer? Hvorfor?
Selvfølgelig de som du husker, men hvorfor man husker en reklame varierer. Man kan huske den på grunn av en fengende sang, et morsomt rim, eller fordi reklamen var ulik alle andre du har sett før. Vi husker det gjerne når det er morsomt.
6. Hvilke reklamer fungerer ikke? Hvorfor?
Når en reklame irriterer forbrukerne er den ikke bra. Når den er kliss lik noe vi alt har sett hundre ganger før blir man veldig fort lei og reklamer fylt av klisjeer er ofte dårlige. Dette mener i alle fall jeg.
Denne bloggen har vært mye (nesten bare) brukt i skolesammenheng. Jeg har selv sagt at jeg har lyst til å legge ut masse andre innlegg her, fordi det er en morsom måte å fortelle om ting som skjer i hverdagen og om diverse meninger jeg eventuelt måtte ha. Poenget er at jeg ikke har vært så flink til å publisere innlegg som ikke er obligatoriske.
Men jeg må innrømme at det er ganske vanskelig å komme på noe bra å skrive om. For at jeg skal finne inspirasjonen til å skrive et brukbart innlegg, må det komme fra noe jeg har opplevd. Enten det er gjennom en film jeg har sett, en bok jeg har lest, en hendelse fra hverdagen, eller hva som helst. Problemet er at det ikke alltid er like lett å holde på inspirasjonen lenge nok til at det blir et innlegg.
Man kan igrunn skrive om det meste på en blogg, nå har jeg til og med skrevet om min manglende inspirasjon. Jeg har faktisk noe jeg kan fortelle dere om når jeg tenker etter! Jeg var på kino med to venner på fredag. Jeg hadde ikke sett dem på sikkert mer enn seks måneder, men likevel var alt som om vi hadde vært sammen bare noen dager før.
Vi så filmen "He's just not that into you". Dette er en romantisk komedie, med en dæsj drama. Jeg er ganske sikker på at jeg nevnte at jeg egentlig ikke liker så godt romantiske komedier i en tidligere utfordring her på bloggen. Og det er veldig sant; jeg tåler dem fra tid til annen, men skulle mye heller sett noe annet. Denne filmen, derimot, imponerte meg.
Det er ikke den beste filmen jeg har sett i mitt liv, men den var sannsynligvis den beste romantiske komedien jeg noensinne har sett! Den var ikke like åpenbar som alle de andre standardmodellene, og dermed ble den også mye mer spennende. De fleste komedier (merk: Hollywood-kassasuksesser) er ikke så veldig morsomme heller...I alle fall denne ville jeg anbefale at man tar seg tid til å se.
Vel dere, da hadde jeg tenkt til å ta av resten av den halvveis avskrapede neglelakken og kanskje legge på noe nytt så,
Jeg har nettopp fått lastet ned programmet Spotify på pc'en min! Jeg er ekstremt fornøyd!! Det er et slikt program som man må få invitasjon for å kunne laste ned og Knut i klassen var så vennlig :) Det fungerer slik at man kan høre på musikk på pc'en men ikke laste den ned. Det blir akkurat som iTunes for meg, bortsett fra at jeg ikke får musikken over på Ipoden. Så nå mens jeg sitter og hører på musikk fikk jeg veldig lyst til å dele enda en sang med dere (det kommer nok enda flere senere), den heter "This Boy" av James Morrison. Det er en sang som jeg ikke har hørt på på lenge, men som jeg fortsatt elsker.
Jeg begynte å høre mer på denne artisten igjen etter at noen av vennene mine fra klassen spilte "Broken Strings" (den er også kjempe fin). Jeg hører alltid på artister i perioder! Det bare kommer automatisk. Perioden jeg er inne i nå består mye av The Killers og The Kooks, og Oasis, men også mye annet fra diverse artister. Jeg liker mye forksjellig musikk, bare ikke heavy metal (tror det er det eneste jeg ikke greier). Men nå kommer "This Boy"! Videoen er hentet fra YouTube.
Her er en sang som jeg synes alle burde høre på om de ikke har hørt den før! Den heter "Halo" av Beyoncé og er fra det nyeste albumet hennes. Jeg hørte sangen første gang når vi jobbet med et naturfagsprosjekt, Christine spilte den fra Ipoden hennes. I alle fall, jeg synes sangen er veldig fin! ;)
Hei hei:) Jeg har nå fått en utfordring fra Pernille. Greia er at man skal bruke forbokstaven i sitt eget navn for å svare på spørsmålene under. Jeg fikk denne "challengen" for ganske lenge siden, men glemte helt å gjøre den! Så bedre sent enn aldri. 1. Hva er navnet ditt: Thea 2. Ord på fire bokstaver: Thea... (kom ikke på noe bedre) 3. Guttenavn: Truls 4. Jentenavn: Turid 5. Et yrke: Tannlege 6. Farge: Turkis 7. Noe du har på deg: Topp 8. Mat: Taco :) 9. Noe på badet: Tannbørste 10. Et sted: Thailand og Tyrkia 11. Grunn til å komme for seint: Trappa var så glatt at jeg falt og slo meg! 12. Noe du roper: ...? 13. Film tittel: Tarzan 14. Noe du kan drikke: Te 15. En musikkgruppe: The Killers 16. Et dyr: Tapir 17. Gatenavn: Trudvangveien :P det er en ekte gate faktisk 18. Bilmerke: Think! 19. Sang tittel: The man who can't be moved (The Script) This is the last time (Keane) 20. Et verb: Tenke
Da har jeg gjort om litt på layouten min. Håper dere liker det! Jeg synes det var på tide med litt forandring nå. Jeg skal også prøve å få ut noen innlegg, det har bare vært litt travelt for tiden.
Ja vi har nå fått i oppgave å skrive om reklame i norsken. Først skal jeg begynne litt med å fortelle hva reklame er, selv om så godt som alle har en formening om saken.
Reklame er noe som skal selge et produkt eller en tjeneste. Reklamen introduserer publikum for varen, opplyser om den, og prøver å overtale forbrukeren til å kjøpe den. Det er mange forskjellige måpter å lage reklame på. Det er mange forskjellige virkemidler som kan brukes til å appelere til forbrukerne, detgjelder bare å treffe målgruppen. En reklame skal få deg til å ville kjøpe varen.
Eksempler på virkemidler brukt i reklamebransjen er gjentakelser, overdrivelse, humor, ordspill og rim, plussord, imperativ (løp og kjøp!)eller til og med vanskelige fremmedord. Gjentakelsene brukes for at mottaker skal huske produktet. Det er et veldig enkelt virkemiddel, men også veldig effektivt. De fleste vet at "alle" reklamer overdriver. De sier de har for eksempel verdens beste shampo, at alle elsker den og at det ikke fins noe som kan erstatte den. Vi vet at det ikke nødvendigvis er sant, men vi lar oss overbevise likevel.
Mange reklamer spiller på humor, når leseren liker humoren blir de mer mottakelig for produktet. Humoren avvæpner oss og gjør oss mer vennligsinnet mot reklamen. Dette er et nyttig våpen i en verden oversvømt av reklame. Vi husker de som er morsomme eller orginale. Ordspillene og rimingen er også til for at vi skal huske reklamen bedre. Vi kan også bruke sanger, for eksempel Grandiosa-reklamene bruker dette virkemiddelet. Folk går rundt overalt og synger sangene og dette påvirker oss.
Reklamer er som oftest stappet fulle med plussord som omtaler produktet ikke som bedre, men best. Imperativene oppfordrer forbrukeren til å bli aktiv. "Stopp global opppvarming, kjøp el-bil" er et typisk slagord hvor reklamen oppfordrer mottakeren til å gjøre noe med dette problemet selv. Reklamer kan også spille på samvittigheten vår, eller få oss til å føle oss bedre når vi kjøper noe.
De vanskelige fremmedordene brukes som oftest i shampo- eller hudkrem-reklamer. Når man sier at et produkt er dermatologisk testet høres det veldig bra ut. Egentlig betyr det bare at produktet er testet på hud. Når slike reklamer slenger rundt seg med begreper fra naturfagen og kjemien er det vanskelig å skulle følge med og man blir som regel bare litt imponert når man hører de lange og vanskelige ordene. Uansett om man aner hva de betyr eller ikke...
Vi møter reklame overalt hvor vi går i det moderne samfunnet. På plakater som henger både ute og inne, på tv, på internett, på radio,på kino, i butikker og så videre. Det er vanskeligå ikke bli påvirket. Jeg har valgt meg en reklame som jeg likte spesielt godt og følte at fungerte positivt for produktet. Det er Gilde-reklamen hvor de bruker masse små fotballspillere i en reklamefilm for Gildes pølser. I motsetning til enkelte andre reklamer blir jeg ikke bare irritert av det ordinære, kjedelige preget på reklamen, men også det veldig plagsomme støynivået. Dette unngår Gilde på en fin måte. Her er reklamen:
Reklamen er laget for TV og kom ut i oktober-tider 2007. Produktet som det reklameres for er som sagt Gilde pølser og hensikten er at man skal kjøpe pølser. Jeg tror målgruppen er voksne som ser humoren i hele situasjonen og blir sjarmert av de små guttene. De vil gi pølser til sine barn også.
Reklamen åpner med en gjeng med små fotballgutter som drukner i altfor store drakter ute på banen med fløytelyder, heiarop, og lydene av guttene som spiller. Reklamen sier ingenting om hvem det er selskapet bak eller hvilket produkt det reklameres for. Man vet ikke helt hva man kan forvente seg. En liten gutt blir felt og faller. Han slår kneet sitt. Treneren hjelper ham av banen og setter han på benken med en pølse i hånda som trøst.
Kameraet går tilbake til spillet hvor en av lagkameratene står og ser litt misunnelig på gutten på benken. Så kommer sangen "The Great Pretender" av Platters på og gutten faller ned på bakken og holder rundt kneet sitt. Han blir også hjulpet av banen og blir plassert på benken ved siden av den første gutten, han også med en pølse i hånden.
Så faller resten av laget sammen på bakken de og, mens treneren ser forfjamset på. De havner på benken de og, alle sammen like fornøyde med pølsa i hånden. Reklamen avsluttes med at Gilde-logoen kommer opp sammen med det berømte slagordet "det kjennes på smaken". I det aller siste klippet servi dommeren med ballen under armen sammen med det andre laget som ser litt misunnelig på.
Valget av musikk understreker den litt koselige stemningen i reklamen, og tittelen "The Great Pretender" er jo høyst relevant. Valget av farger på draktene til guttene er også litt typisk for en reklame. Vi fokuserer på laget med gule trøyer, en veldig sterk farge, mens motstanderen som er mindre viktige er kledd i hvitt.
Reklamen fungerer som en helhetlig historie og er på denne måten veldig sjarmerende i sitt møte med publikum. Siden reklamen fremstår på en positiv måte, og som litt mer original, synes jeg at reklamen fungerer. Vi får ingen påstander eller masse plussord tredd ned over oss, vi får heller ikke følelsen av at merket overdriver eller gjentar seg selv hele tiden. Det eneste som blir sagt under hele reklamen er:
"Gilde - du kjenner det på smaken"
Den er ganske enkelt og grei samtidig som den fremmer varen på en positiv måte. Jeg ville vært mer tilbøyelig til å kjøpe Gilde pølser etter en sånn reklame, enn om det skulle vært en masete og uorginal en. Dette er et godt eksempel på en reklame som fungerer, for meg i hvert fall.
Vår siste bloggoppgave har vært å analysere en musikkvideo vi synes er spesiell eller som vi liker godt. Jeg har lett veldig lenge etter en video. Som oftes ender jeg opp med å høre på sangene og glemmer helt å følge med på musikkvideoene. Til det endelig kom en som jeg synes var litt ulik de andre: Violet Hill av Coldplay.
Analyser er noe av det vanskeligste vi har i norsken synes jeg, men jeg har gjort et forsøk her. Sangen er hentet fra det siste albumet deres "Viva la Vida, or Death and all his Friends". Albumet kom ut i oktober 2006. Målgruppen er relativt bred, ettersom musikken kan falle innenfor ganske mange aldersgrupper. Jeg tror kanskje at de sikter på en slik målgruppe, en litt ung en men med variasjon. Etter min mening er bandet bare blitt bedre og bedre for hver plate de har gitt ut.Sangen går vel under alternative rock, alt ettersom hvem du spør. Jeg mener i alle fall at sangen er ganske lett å like uansett.
Her er teksten til sangen og musikkvideoen:
Was a long and dark December From the rooftops I remember There was snow White snow
Clearly I remember From the windows they were watching While we froze Down below
When the future's architectured By a carnival of idiots on show You'd better lie low
If you love me Won't you let me know?
Was a long and dark December When the banks became cathedrals And the fog Became God
Priests clutched onto bibles Hollowed out to fit their rifles And the cross was held aloft
Bury me in armor When I'm dead and hit the ground A love back home unfolds
If you love me Won't you let me know?
I don't want to be a soldier Who the captain of some sinking ship Would stow, far below
So if you love me Why'd you let me go?
I took my love down to Violet Hill There we sat in snow All that time she was silent still
So if you love me Won't you let me know?
If you love me, Won't you let me know?
Teksten kan være vanskelig å forstå, jeg er litt usikker på om bandet har tillagt den en konkret betydning. Selv om det virker som om de prøver å komme med et budskap. Teksten er ikke en fortellende historie, det er heller ikke videoen.
Teksten begynner med å si at det var en lang og kald desember måned og at de så på dem innenifra og at de frøs. Så fortsetter den med at fremtiden blir laget av idoter og at du bør ligge lavt når disse holder på. Den setningen kom faktisk en gang da Chris Martin så på tv. Så kommer refrenget med: "hvis du elsker meg, ville du ikke latt meg få vite det?"
Deretter kommer nye vers angående banker som har blitt til katedraler og prester med maskingevær. Og så kommer det at han ikke vil være soldat og at "hvis du elsker meg hvorfor lot du meg dra?" Sangen slutter med refrenget spilt et par ganger etter at hovedpersonen i teksten gikk til "Violet Hill" og satt der med kjærligheten sin og tenkte.
Videoen er regissert av Asa Mader og er på samme måte som teksten ganske uryddig ved første øyekast. Klippingen i filmen gjør at den virker lite helhetlig. Først ser vi et par klipp med natur og et ørkenlignende landskap. Vi ser fire menn komme opp langs kanten av en bratt sandbakke. Når kameraet trekker seg nærmere ser vi at det er Coldplay som går der. Vi ser så gårdsplassen til en herregård.
Gruppa begynner å spille og synge. De blir hele tiden klippet inn og ut slik at det ser ut som om de hopper til og fra steder i filmen. Dette blir en veldig kul effekt og er en av grunnene til at jeg synes at den er litt annerledes. Så går Chris Martin løs på kameraet med hva som ser ut som en hammer i takt med trommene. Han slår langt foran kameraet, men for hver gang han slår får vi i et kort øyeblikk se et nærbilde av gruppas medlemmer. Vi ser ansiktene deres i forskjellige vinkler i svart/hvitt.
Deretter er de tilbake langs bakketoppene hvor de går frem og tilbake. Vi ser flere av disse sort/hvit bildene før Chris Martin tar opp et forstørrelsesglass, slik at vi ser munnen han gjennom det. Så bytter vi på hele tiden på å få se klipp fra alle de forskjellige scenene hittil. Vi ser i tillegg noen nye hvor alle gutta står rundt et piano og klapper i takt med musikken. De har brukt mye spoling, klipping og svart/hvitt og fargespill som virkemidler i videoen. Den avsluttes litt i kontrast til resten av videoen; ganske rolig. Chris Martin går rundt i den lille snøen som er igjen mens han synger om Violet Hill.
Videoen er veldig fragmentarisk, som sagt, og er en lyrisk video (en collage). Sammenhengen mellom tekst og video er der, men mangler alikevel. Vi ser ikke de scenene som blir beskrevet i teksten, men vi ser artisten som forteller i videoen og dette skaper en sammenheng. Symbolikk er det nok mye av i videoen, men den er litt vanskelig å forstå. Når teksten ikke er en fortellende historie er det lett å gå glipp av poenget.Til gjengjeld skaper videoen stemning, litt avhengig av humøret ditt fra før av. Du sitter igjen med følelsen av at dette var nytt og litt annerledes.
Jeg synes det er en bra musikkvideo, for på en eller annen merkelig måte understreker den teksten og fremhever bandet samtidig. Videoen er virkningsfull og forteller noe om Coldplay. Jeg tenker når jeg ser den at de ikke prøver å være like alle andre, men bare prøver å være seg selv. Håper du likte innlegget og musikkvideoen :)
Hallo:) vel, dette er min blogg. Jeg har laget den i forbindelse med skolen, vi jobber med å skrive blogginnlegg i norsken fra tid til annen! Skal likevel prøve å få ut noen innlegg utenom de vi får tildelt;) vi får se hvordan det går! Hvis det er noen som faktisk leser bloggen så håper jeg at de liker den:)
