En fransk samtale...?

Nå skal vi ha en samtale med fransklæreren vår. På fransk, uten hjelpemidler... Herlig... Vi har fått en fransk tekst om skolesystemet der og denne teksten skal vi gi et sammendrag, eller resymé om du vil, av. Igjen, på fransk uten hjelpemidler. Også skal læreren stille spørsmål om hva vi synes om det er noe vi kan klargjøre mer og så videre. Igjen, jeg presiserer, på fransk.


Dette går jo fantastisk for oss som kan si: " Jeg har en hund. Jeg liker hunder."


Eller hva med: "Om vinteren er det kaldt, men det er varmt om sommeren."

Jeg vet, helt utrolig! Jeg tar imot applausen senere... Likevel, kanskje nettopp det at vi blir utfordret til å gjøre noe vanskelig gjør at vi forbedrer oss. Dette gjorde i alle fall at jeg begynte å prøve å få igang samtaler på fransk hjemme. Både stefaren min og mamma snakker fransk nemlig. Men foreløpig blir det mer eller mindre "baby-språk" fra min side. En dag lærer jeg meg nok å snakke fransk, men det kan nok ta litt tid. Forhåpentligvis kan jeg føre en ordentlig samtale innen utgangen av videregående. For jeg har tenkt til å lære språket, det er ikke bare noe jeg tar fordi det er obligatorisk. En dag... :)