HJELP! Jeg utsetter ALT!

Hjelp! Jeg utsetter alltid ALT! Alt som ikke er så morsomt, eller som kan tas igjen senere, eller som egentlig kanskje ikke var så viktig likevel. Alt som ikke frister ser jeg på og tenker: "tja... dette kan jeg jo gjøre i morgen også kan jeg heller slappe av i dag. Jeg trenger litt hvile jeg og!"

Alt som heter shopping av litt "kjedelige" ting, som for eksempel singletter, blir utsatt. Æsj, de jeg har begynner kanskje å bli litt vel slitte, men det er jo ikke sånn at forskjellen er såå stor fra uke til uke. Dessuten er det mye morsomere å se på sko, neglelakk, noen geensere, jakker kanskje, selvfølgelig trenger jeg jo sommerkjoler og så... Jeg vet at jeg tenker på denne måten, og avskyr det. Bare tydeligvis ikke nok til å få tatt et virkelig oppgjør med det.

Jeg forteller meg selv hele tiden at det bare ødelegger for meg selv å utsette ting. I steden for å vente, så finn ut av ting NÅ. Ikke om en uke, eller en dag, eller en time, eller fem minutter. NÅ!

Jeg har ikke tenkt til å sette meg tilbake i sofaen, sukke oppgitt mens jeg ser på tv og tenke over at det ikke er noen vits å prøve fordi jeg aldri vil klare å bli bedre på det uansett. Det verste er når jeg utsetter ting jeg lyst til, som blant annet å klippe håret. Det har jeg vel "planlagt" i kanskje litt over en månede nå tror jeg. Jeg gjetter på at jeg bare må få fingern ut av jorda og gjøre noe med det.

Men så kommer den onde sirkelen med tanker som sier at jeg burde vente litt til nå. Ikke forhaste meg. Har jeg virkelig tid til dette, er dette noe som jeg må prioritere? Og hvis det er noe jeg burde prioritere, er det ikke noen ganger viktigere å ha det litt gøy? Skole kommer jo alltids før alt annet, problemet er at det er så mye som er morsommere enn skole...



Så hvis det er noen der ute som er like ille som meg på å utsette ting, så vet dere også godt hvordan det føles å ikke få gjort alt man skulle ha tid til. Den vonde følelsen av at enda en dag har gått bort uten at man har fått gjort noe som helst. Eller det stresset man våkner opp med om morgenen, når man innser at man plustelig skulle ha noe ferdig til i dag. Så hvis det er noen andre som meg der ute, GJØR NOE MED DET!

Det har i hvert fall jeg planer om. Jeg har allerede skrevet en liste over ting jeg skal ha gjort nå denne uken. Jeg har faktisk tenkt meg ned på rommet mitt for å krysse av et av punktene som jeg fikset tidligere i dag. Så nå er jeg fornøyd med meg selv. I tillegg fikk jeg jo skrevet et lenge etterlengtet (fra min side) blogginnlegg! :)

- <3

Bloggen avsluttes for dette skoleåret

Ja, da var vi ferdig med alle de obligatoriske innleggene for dette året. Om vi skal fortsette med blogging i skolesammenheng kommer an på hvilken norsklærer vi får til neste år. Hvis vi fortsetter med Liv Kristin kan det nok være det kommer noen innlegg til her :)

Jeg har ingen planer om å stoppe å blogge enda.Det er faktisk ganske så morsomt. Men jeg kan ikke love at det kommer ut nye innlegg hele tiden. Jeg har mine perioder hvor jeg utrolig nok er litt effektiv, men det er jo ikke hver dag heller for å si det sånn. Uansett så synes jeg denne plattformen er et fint verktøy for å uttrykke meninger, eller rett og slett bare skrive om ting som interesserer deg.

Jeg skal snart forandre layouten min igjen. Den trenger å bli litt mer sommerlig! Men det kan ta litt tid. Akkurat nå har vi ganske så mye å gjøre på skolen...

- <3

"Mitt liv som hund"

“Mitt liv som hund” er en svensk film fra 1985 basert på romanen til Reidar Jönsson. Den ble regissert av Lasse Hallström og regnes som en av de store svenske filmene. Den ble svært godt mottatt av både publikum og kritikere. Den vant mange priser blant annet en Golden Globe for beste utenlandske film i 1988 og den var Oscar-nominert for to priser, deriblant beste regi.



Jeg tror temaet i filmen er en gutts oppvekst og møte med virkeligheten. Filmen er satt til 1950-tallet og handler om Ingemar, en tolv år gammel gutt, som havner i så mye trøbbel at han driver den syke moren sin lettere gal. Til slutt blir han og den eldre broren hans sendt hver for seg til ulike slektninger, når det blir for mye for moren å takle. Ingemar ender midlertidig opp på landet hos hans onkel Gunnar og hans kone Ulla.

Ingemar møter stadige utfordringer når det kommer til å vokse opp. Han vil ikke innse at moren han er uhelbredelig syk, og kommer til å dø i nær fremtid. På landet møter han mange nye mennesker, deriblant Saga, Mr. Arvidsson og Berit. Saga er en tøff guttejente som faller for Ingemar, dette viser hun ved å banke ham i bokseringen. Ingemar vender seg til livet på landet, men før han aner ordet av det befinner han seg tilbake med sin mor. Dessverre blir hun fort mye verre. Hun ender opp på sykehuset og Ingemar og broren flytter inn hos deres onkel i byen. Kona hans misliker Ingemar og synes han virker uoppdragen og litt sinnsforvirret. Derfor tar det ikke lang tid etter at moren er død, før Ingemar befinner seg på landet med onkel Gunnar igjen.

Det første han gjør er å spørre etter hunden sin, som han er veldig glad i. Den ble nemlig "sendt på kennel" når han flyttet inn hos sin onkel i byen. Ingemar forstår ikke at dette betyr at den har blitt avlivet, barn er jo tross alt gjerne veldig naive. Men når han gjentatte ganger må be onkelen sin hente den og onkelen svarer unnvikende, ville de fleste i en alder av tolv år skjønt at hunden var død.

Når Ingemar har vært en stund på landet møter han igjen problemer når både Saga og en annen jente viser interesse for han. Som vanlig når Ingemar støter på problemer, legger han seg ned på bakken og begynner å bjeffe. Det hele ender opp i en slosskamp mellom Saga og Ingemar hvor hun til slutt eksploderer og avslører at hunden hans er død.

Han låser seg inne i lysthuset som den barnslige onkelen endelig har fått satt opp, og blir nå tvunget til å se virkeligheten i øynene. Morens og hundens død tilsammen ble bare for mye.

Flere steder i filmen hører vi stemmen til Ingemar som gjentar at "Det kunde ha varit värre." Han sammenlikner sitt liv med blant annet hunden Laika, som ble skutt opp i et romskip hvor hun til slutt sultet i hjel. Stemmen åpner hele filmen og forteller oss noen om det som skjer, og det blir hele tiden klarere hvordan Ingemar blir tvunget til å vokse opp. Utenom helt på starten hvor vi ser at Ingemar har låst seg inne i lysthuset, er det ingen frempek og handlingen blir presentert i kronologisk rekkefølge.

De eneste personene i filmen som virker mer sammensatte og komplekse er Saga og Ingemar. Alle de ander er stereotyper, hvor du kan se mer eller mindre hvordan de vil reagere på hendelsene i filmen. Hos Ingemar ser vi klart en utvikling gjennom hans vansker med å fortså alvoret med morens sykdom. Han må vokse opp og lære seg å se virkeligheten og alvoret i livet sitt.

Både onkel Gunnar og tante Ulla er relativt enkle personer. Gunnar er selv veldig barnslig og driver med rampestreker hele tiden. Han sliter med mye av det samme som Ingemar, men han har en riktigere virkelighetsoppfattelse. Dette fremhever Ingemars utvikling eller behovet for utvikling. Det gjør det også lettere å fokusere på hovedpersonen og hans indre konflikter, når miljøet rundt blir forenklet.

Filmen har en litt sørgmodig stemning, hvor man ser på alt det tragiske denne guttungen opplever. Men som man sier, der enden er god er allting godt. Og filmen ender faktisk veldig godt.

Bruken av lys og musikk, setter veldig klart tidsperioden for handlingen. Blant annet har du musikken som spilles fra gramofonen, eller det litt duse, gammeldagse lyssettingen.

Jeg oppfattet filmens tematikk som oppvekst, møte med virkeligheten, død og kjærlighet. Jeg tror kanskje filmen skal si noe om hvordan barn reagerer på ting annerledes enn voksne og hvordan ting ikke alltid er like lett. Men uansett hva som skjer må vi huske på at det kunde ha varit värre. Så det gjelder å møte fremtiden med optimisme. Han er veldig modig som klarer å fortsette slik han gjør.



Personlig er jeg litt usikker på denne filmen. Det er klart en bra film, med bra tematikk og handling. Likevel er det hele litt absurd og jeg blir litt trist inn i mellom av måten Ingemar takler problemene sine på. Men den er søt og har en fin slutt.

- <3

"Vinterland" - filmanmeldelse

Tittel: ”Vinterland
Regissør: Hisham Zaman
Skuespillere: Raouf Saraj, Shler Rahnoma, Kawa Gilli og Alibag Salimi
Produksjonsland og år: Norsk film, ble utgitt i 2007
Sjanger: Drama

Regissør Hisham Zaman har regissert ”Bawke”, som ble utgitt i 2005. Filmen handler om en far og en sønn som flykter gjennom Europa. ”Bawke” betyr pappa på kurdisk og filmen er en dramatisk fortelling som gjengir det dramatiske livet for mennesker som er på jakt etter et bedre liv. Filmen var gjennombruddet til regissøren og etter prisdrysset over ”Bawke”, kom han med kortfilmen ”Vinterland”.

”Vinterland” er på mange måter lik ”Bawke”. Den handler om Renas (Raouf Saraj) som er en kurder som har flyttet til Norge. Han bor langt nord, et ganske så øde sted i Troms. Han venter på å få gifte seg med Fermesk (Shler Rahnoma), som skal komme til Norge. Han har fått flere bilder av henne og han har blitt forelsket. Problemet er bare at når Fermesk endelig kommer, er hun absolutt ikke slik han hadde forestilt seg. Bildene er gamle og har løyet en del på utseendet hennes.

Renas reagerer med enorm skuffelse. Og han bruker minst mulig tid på henne, for å vise sin skuffelse. Det virker ikke som om han har altfor stor sympati for henne.
Etter hvert utvikler dramaet seg og vi får oppleve både skuffelse, kjærlighet og sjalusi. Dramaet er kort, bare rundt 50 minutter, og det kunne gjerne vært lengre og med flere komplikasjoner. Når dagens unge generasjon er vant til filmer som varer gjerne opptil to timer, kan det fort være at man sitter igjen med en følelse av at filmen sluttet halvveis i handlingen.



Skuespillerne var veldig flinke, Raouf Saraj fikk til og med en ”Amanda” for beste mannlige skuespiller for sine prestasjoner i denne filmen. Men igjen synes jeg det er vanskeligere å få et ordentlig inntrykk når filmen er såpass kort, derfor stiller dette kanskje større krav til skuespillerne. Shler Rahnoma spiller rollen som Fermesk bra og overbevisende. Skuespillerprestasjonene er likevel ikke noe jeg kommer til å huske særlig lenge.

”Vinterland” er godt filmet og tar i bruk den vakre naturen i Nord-Norge på vinterstid. Det fremhever forskjellene i kulturene og landskapene godt. Musikken fremhever dette enda mer, gjerne med musikk fra Renas hjemland eller stemningsmusikk til klippene med vinterlandskapet. Bildeutsnittet varierer mellom å vise hele kroppen til nærbilde med bare hodet synlig.

Jeg synes filmen har et viktig budskap og en interessant tematikk. Likevel var den kanskje for uortodoks for meg. Den ble for kort og med for lite intriger, men egentlig en litt småsøt historie. Jeg ville nok likevel ikke anbefalt den til så mange andre. En bra filmopplevelse er for meg når jeg sitter igjen med et sterkt inntrykk på slutten av filmen. Og når noen spør meg om den kan jeg svare: ”Ja, den er bra!” Uten engang å huske særlig mye av handlingen. De beste filmene husker man som regel uansett forresten.



- <3

Tentamenstress og prøvepress

I morgen har vi engelsk tentamen og jeg gruer meg veldig. Vanligvis har aldri engelsk vært noe problem, men den karakteren vi får i morgen vil være med å avgjøre standpunktkarakteren vår. Standpunktkarakteren vil stå der på vitnemålet mitt om noen år når jeg søker meg inn på studiene. Engelsk er nemlig avgangsfag...

Så akkurat nå er jeg lettere stressa, men det skal nok gå greit. Jeg er bare så usikker på oppgavene vi får i morgen. Hvis man ikke har noe bra å si, eller man ikke kommer på en bra historie er det vanskelig å skrive en oppgave. De verste stilene mine har vært de hvor historien eller innholdet er dårlig.



Dessuten har jeg den herlige geografi-prøven på fredag som jeg gleder meg sånn til. Geografi er tross alt også avgangsfag! Prøven går på ressurser, næringsliv og bosetning i Norge. Temaet er greit nok, når du først kan begrepene går det an å tenke seg til en god del. Men likevel... Særlig nå på slutten av året har man veldig lyst til å gjøre det bra. Det tatt i betraktning burde jeg sikkert startet å lese i helgen, men jeg tror på at det er bra for både kropp og sinn med litt hvile. Forhåpentligvis får jeg lest en del i dag, så blir det lettere i morgen.

Men nå skal jeg gå og gjøre noe nyttig, som å lese til geo! Det hjelper litt på stressnivået å få skrevet tankene sine her da. Som engelskmennene ville sagt det: a problem shared is a problem halved.

Det kan være det blir litt lite med innlegg her i påsken, jeg skal jo tross alt bort. Hvis det er internett på hytta til tanten min så kanskje ;)

Snart påske :)

Jeg prøver egentlig å konsentrere meg om fransken, vi har nemlig prøve i morgen! Men det er ganske så vanskelig når man sitter med en PC i fanget... Jeg sitter og drømmer meg bort og gleder meg vilt mye til påske. Jeg skal ikke noe veldig spesielt, vi gjør det samme hver påske. Først skal jeg med pappa til min tante og hennes familie på deres hytte i Hafjell og så skal jeg tilbringe resten med mamma på hytta vår. Jeg elsker hytta. Den ligger riktignok ganske øde til, men det finnes ikke et mer avslappende sted på denne jord. Og det er vel akkurat hva jeg trenger nå, å få sovet lenge og bare slappet mye av.



Ikke misforstå, jeg blir nok dratt med ut på ski flere dager, men det skal bli deilig å bare få sitte litt stille med en tekopp og en god bok. Sist jeg følte at jeg hadde tid til å lese var i juleferien! Det blir litt ofte at jeg bare ser på litt TV når jeg har tid til overs. Hytta mi ligger i Rondane, men bildene i kollasjen er ikke mine. Uansett nå gleder jeg meg til å sitte med et altfor stort påskeegg i fanget, med en god bok eller film. I alle fall gjøre noe annet enn å sitte med lekser og å øve til prøve. Jeg merker at jeg begynner å bli litt lei!

God Påske alle sammen :)

Ferdig med bloggen?

Etter blogginnlegget om reklameprosjektet vårt er vi ferdige med bloggen for dette året (skolesemesteret). Om det er ferdig for godt eller bare i år avhenger av hvilken lærer vi får i norsk neste år. Men uansett tror jeg ikke det blir det siste blogginnlegget mitt, det er faktisk ganske gøy å blogge :) så dere skal nok få høre fra meg! Men det får bli litt senere for nå må jeg gjøre litt fransk. Vi har nemlig prøve i morgen!

Ciao :)

Reklameprosjekt

Vi har jobbet med et reklameprosjekt siden uken etter vinterferien. Det gikk ut på at vi skulle lage en informasjonsfilm om skolen. Det hadde vært mye mer spennende å få lage en reklame film når vi først jobbet med dette, men det er spennende å lage en film i det hele tatt. Vi begynte bra med masse ideer! Dessverre var alle sammen ugjennomførbare. Så da hadde vi brukt mye tid på å drømme om hva vi kunne gjort med filmen, men som ikke kom til å skje.

Når neste fagdag kom måtte vi bare starte å filme. Mye av det ble tatt på sparket ettersom vi ikke hadde laget et manus. Det ble bestemt at jeg og Jens skulle være guider rundt på skolen og slik ble jeg, noe motvillig, med foran kamera.

Når vi var ferdige med å filme hadde vi gått rundt hele skolen sikkert fem ganger. Det som var synd var at veldig mange av rommene var låst eller i bruk når vi skulle filme, blant annet auditoriet og styrkerommet. Derfor fikk vi ikke vist hvordan de så ut.



Som sikkert de fleste andre synes jeg at prosjektet har gått altfor fort og hadde håpet at vi skulle fått enda mer tid til å jobbe med det. Det er som sagt veldig spennende å jobbe med noe annerledes slik som filming.

Redigeringen var det Knut som stod for redigeringen ettersom de fleste andre ikke hadde sjans på å få til noe som helst. Vi hadde noen problemer fordi vi valgte å redigere på privat pc i stedenfor den vi har fått på skolen. Dette er fordi skole-pc'en ikke er veldig egnet. Du må virkelig ikke spørre meg hvorfor! :)

Derfor skurret også filmen litt under fremvisningen. Tror det har noe med å gjøre at vi måtte forandre format eller noe for å kunen vise den på skole-pc'en. Er ikke helt sikker da. Men dette var litt trist, jeg håper det ikke forstyrret for mye for klassen.

Jeg synes prosjektet har gått veldig bra alt tatt i betraktning, men for å være ærlig har jeg ikke sett det helt ferdige produktet, men jeg har en formening siden jeg har sett litt. Jeg turte ikke se når vi viste den frem, er nok litt pysete... Men men, jeg får Knut til å sende den til meg. Synd for dere (hvis det i det hele tatt finnes noen som leser bloggen min :P) at vi ikke laster den opp på YouTube da.

Det var flere av de andre i klassen som imponerte med filmene sine. Det var mange gode ideer. Jeg skal legge ut en link hvis noen av dem blir lagt ut. Ellers er det jo bare å sjekke på blogger i klassen (det står linker et sted litt lenger ned på siden). Alle førsteklassene har dette prosjektet og en film fra hver klasse går videre til en finale. Der blir det kåret en vinnerfilm som skal legges ut på Sandvika Skoles hjemmeside. Personlig tror jeg klassen vår har en stor sjanse på å vinne, filmen vi sendte videre er veldig bra. Vi får se ;)

Som sagt har dette vært et veldig morsomt og lærerikt prosjekt. Det siste er ikke bare noe jeg sier. Man lærer veldig mye av å lage en film selv, man ser hva som fungerer og hva som ikke gjør det. Og man må tenke litt bevisst på hva slags virkemidler man velger å bruke og hvorfor man skal sette ting sammen i en spesiell rekkefølge. Jeg håper virkelig at vi får et prosjekt en gang i fremtiden hvor det er mulig å lage en film. Det er en annerledes måte å lære på og siden vi ha fagdager her på Sandvika er det fullt mulig å legge opp til det.