“Mitt liv som hund” er en svensk film fra 1985 basert på romanen til Reidar Jönsson. Den ble regissert av Lasse Hallström og regnes som en av de store svenske filmene. Den ble svært godt mottatt av både publikum og kritikere. Den vant mange priser blant annet en Golden Globe for beste utenlandske film i 1988 og den var Oscar-nominert for to priser, deriblant beste regi.
Jeg tror temaet i filmen er en gutts oppvekst og møte med virkeligheten. Filmen er satt til 1950-tallet og handler om Ingemar, en tolv år gammel gutt, som havner i så mye trøbbel at han driver den syke moren sin lettere gal. Til slutt blir han og den eldre broren hans sendt hver for seg til ulike slektninger, når det blir for mye for moren å takle. Ingemar ender midlertidig opp på landet hos hans onkel Gunnar og hans kone Ulla.
Ingemar møter stadige utfordringer når det kommer til å vokse opp. Han vil ikke innse at moren han er uhelbredelig syk, og kommer til å dø i nær fremtid. På landet møter han mange nye mennesker, deriblant Saga, Mr. Arvidsson og Berit. Saga er en tøff guttejente som faller for Ingemar, dette viser hun ved å banke ham i bokseringen. Ingemar vender seg til livet på landet, men før han aner ordet av det befinner han seg tilbake med sin mor. Dessverre blir hun fort mye verre. Hun ender opp på sykehuset og Ingemar og broren flytter inn hos deres onkel i byen. Kona hans misliker Ingemar og synes han virker uoppdragen og litt sinnsforvirret. Derfor tar det ikke lang tid etter at moren er død, før Ingemar befinner seg på landet med onkel Gunnar igjen.
Det første han gjør er å spørre etter hunden sin, som han er veldig glad i. Den ble nemlig "sendt på kennel" når han flyttet inn hos sin onkel i byen. Ingemar forstår ikke at dette betyr at den har blitt avlivet, barn er jo tross alt gjerne veldig naive. Men når han gjentatte ganger må be onkelen sin hente den og onkelen svarer unnvikende, ville de fleste i en alder av tolv år skjønt at hunden var død.
Når Ingemar har vært en stund på landet møter han igjen problemer når både Saga og en annen jente viser interesse for han. Som vanlig når Ingemar støter på problemer, legger han seg ned på bakken og begynner å bjeffe. Det hele ender opp i en slosskamp mellom Saga og Ingemar hvor hun til slutt eksploderer og avslører at hunden hans er død.
Han låser seg inne i lysthuset som den barnslige onkelen endelig har fått satt opp, og blir nå tvunget til å se virkeligheten i øynene. Morens og hundens død tilsammen ble bare for mye.
Flere steder i filmen hører vi stemmen til Ingemar som gjentar at "Det kunde ha varit värre." Han sammenlikner sitt liv med blant annet hunden Laika, som ble skutt opp i et romskip hvor hun til slutt sultet i hjel. Stemmen åpner hele filmen og forteller oss noen om det som skjer, og det blir hele tiden klarere hvordan Ingemar blir tvunget til å vokse opp. Utenom helt på starten hvor vi ser at Ingemar har låst seg inne i lysthuset, er det ingen frempek og handlingen blir presentert i kronologisk rekkefølge.
De eneste personene i filmen som virker mer sammensatte og komplekse er Saga og Ingemar. Alle de ander er stereotyper, hvor du kan se mer eller mindre hvordan de vil reagere på hendelsene i filmen. Hos Ingemar ser vi klart en utvikling gjennom hans vansker med å fortså alvoret med morens sykdom. Han må vokse opp og lære seg å se virkeligheten og alvoret i livet sitt.
Både onkel Gunnar og tante Ulla er relativt enkle personer. Gunnar er selv veldig barnslig og driver med rampestreker hele tiden. Han sliter med mye av det samme som Ingemar, men han har en riktigere virkelighetsoppfattelse. Dette fremhever Ingemars utvikling eller behovet for utvikling. Det gjør det også lettere å fokusere på hovedpersonen og hans indre konflikter, når miljøet rundt blir forenklet.
Filmen har en litt sørgmodig stemning, hvor man ser på alt det tragiske denne guttungen opplever. Men som man sier, der enden er god er allting godt. Og filmen ender faktisk veldig godt.
Bruken av lys og musikk, setter veldig klart tidsperioden for handlingen. Blant annet har du musikken som spilles fra gramofonen, eller det litt duse, gammeldagse lyssettingen.
Jeg oppfattet filmens tematikk som oppvekst, møte med virkeligheten, død og kjærlighet. Jeg tror kanskje filmen skal si noe om hvordan barn reagerer på ting annerledes enn voksne og hvordan ting ikke alltid er like lett. Men uansett hva som skjer må vi huske på at
det kunde ha varit värre. Så det gjelder å møte fremtiden med optimisme. Han er veldig modig som klarer å fortsette slik han gjør.
Personlig er jeg litt usikker på denne filmen. Det er klart en bra film, med bra tematikk og handling. Likevel er det hele litt absurd og jeg blir litt trist inn i mellom av måten Ingemar takler problemene sine på. Men den er søt og har en fin slutt.
- <3
