Coldplay - en litt annerledes musikkvideo

Vår siste bloggoppgave har vært å analysere en musikkvideo vi synes er spesiell eller som vi liker godt. Jeg har lett veldig lenge etter en video. Som oftes ender jeg opp med å høre på sangene og glemmer helt å følge med på musikkvideoene. Til det endelig kom en som jeg synes var litt ulik de andre: Violet Hill av Coldplay.

Analyser er noe av det vanskeligste vi har i norsken synes jeg, men jeg har gjort et forsøk her. Sangen er hentet fra det siste albumet deres "Viva la Vida, or Death and all his Friends". Albumet kom ut i oktober 2006. Målgruppen er relativt bred, ettersom musikken kan falle innenfor ganske mange aldersgrupper. Jeg tror kanskje at de sikter på en slik målgruppe, en litt ung en men med variasjon. Etter min mening er bandet bare blitt bedre og bedre for hver plate de har gitt ut.Sangen går vel under alternative rock, alt ettersom hvem du spør. Jeg mener i alle fall at sangen er ganske lett å like uansett.

Her er teksten til sangen og musikkvideoen:

Was a long and dark December
From the rooftops I remember
There was snow
White snow

Clearly I remember
From the windows they were watching
While we froze
Down below

When the future's architectured
By a carnival of idiots on show
You'd better lie low

If you love me
Won't you let me know?

Was a long and dark December
When the banks became cathedrals
And the fog
Became God

Priests clutched onto bibles
Hollowed out to fit their rifles
And the cross was held aloft

Bury me in armor
When I'm dead and hit the ground
A love back home unfolds

If you love me
Won't you let me know?

I don't want to be a soldier
Who the captain of some sinking ship
Would stow, far below

So if you love me
Why'd you let me go?

I took my love down to Violet Hill
There we sat in snow
All that time she was silent still

So if you love me
Won't you let me know?

If you love me,
Won't you let me know?



Teksten kan være vanskelig å forstå, jeg er litt usikker på om bandet har tillagt den en konkret betydning. Selv om det virker som om de prøver å komme med et budskap. Teksten er ikke en fortellende historie, det er heller ikke videoen.

Teksten begynner med å si at det var en lang og kald desember måned og at de så på dem innenifra og at de frøs. Så fortsetter den med at fremtiden blir laget av idoter og at du bør ligge lavt når disse holder på. Den setningen kom faktisk en gang da Chris Martin så på tv. Så kommer refrenget med: "hvis du elsker meg, ville du ikke latt meg få vite det?"

Deretter kommer nye vers angående banker som har blitt til katedraler og prester med maskingevær. Og så kommer det at han ikke vil være soldat og at "hvis du elsker meg hvorfor lot du meg dra?" Sangen slutter med refrenget spilt et par ganger etter at hovedpersonen i teksten gikk til "Violet Hill" og satt der med kjærligheten sin og tenkte.

Videoen er regissert av Asa Mader og er på samme måte som teksten ganske uryddig ved første øyekast. Klippingen i filmen gjør at den virker lite helhetlig. Først ser vi et par klipp med natur og et ørkenlignende landskap. Vi ser fire menn komme opp langs kanten av en bratt sandbakke. Når kameraet trekker seg nærmere ser vi at det er Coldplay som går der. Vi ser så gårdsplassen til en herregård.

Gruppa begynner å spille og synge. De blir hele tiden klippet inn og ut slik at det ser ut som om de hopper til og fra steder i filmen. Dette blir en veldig kul effekt og er en av grunnene til at jeg synes at den er litt annerledes. Så går Chris Martin løs på kameraet med hva som ser ut som en hammer i takt med trommene. Han slår langt foran kameraet, men for hver gang han slår får vi i et kort øyeblikk se et nærbilde av gruppas medlemmer. Vi ser ansiktene deres i forskjellige vinkler i svart/hvitt.

Deretter er de tilbake langs bakketoppene hvor de går frem og tilbake. Vi ser flere av disse sort/hvit bildene før Chris Martin tar opp et forstørrelsesglass, slik at vi ser munnen han gjennom det. Så bytter vi på hele tiden på å få se klipp fra alle de forskjellige scenene hittil. Vi ser i tillegg noen nye hvor alle gutta står rundt et piano og klapper i takt med musikken. De har brukt mye spoling, klipping og svart/hvitt og fargespill som virkemidler i videoen. Den avsluttes litt i kontrast til resten av videoen; ganske rolig. Chris Martin går rundt i den lille snøen som er igjen mens han synger om Violet Hill.

Videoen er veldig fragmentarisk, som sagt, og er en lyrisk video (en collage). Sammenhengen mellom tekst og video er der, men mangler alikevel. Vi ser ikke de scenene som blir beskrevet i teksten, men vi ser artisten som forteller i videoen og dette skaper en sammenheng. Symbolikk er det nok mye av i videoen, men den er litt vanskelig å forstå. Når teksten ikke er en fortellende historie er det lett å gå glipp av poenget.Til gjengjeld skaper videoen stemning, litt avhengig av humøret ditt fra før av. Du sitter igjen med følelsen av at dette var nytt og litt annerledes.

Jeg synes det er en bra musikkvideo, for på en eller annen merkelig måte understreker den teksten og fremhever bandet samtidig. Videoen er virkningsfull og forteller noe om Coldplay. Jeg tenker når jeg ser den at de ikke prøver å være like alle andre, men bare prøver å være seg selv. Håper du likte innlegget og musikkvideoen :)

Snakkes senere :)

Native Americans

Vi fikk en oppgave i engelsken forrige uke hvor vi skulle lage en "glog" om urbefolkningen i USA. Vi skulle fordype oss i et tema. Jeg valgte "The Battle of Little Big Horn". Se gjerne på de andre bloggene i klassen også :) Her er resultatet:






Her er linken til "gloggen" min.

Wonderwall

Denne uka har vi fått i oppgave å analysere en sangtekst. En annerledes oppgave som kanskje går litt mer på hva vi interesserer oss for. Siden det er så mye forskjellig musikk kommer det også til å bli en del ulike innlegg, i motsetning til når vi bare skal skrive om det samme alle sammen.

Jeg tenkte en stund på hvilken sang jeg skulle velge. Jeg hører på så mye forskjellig og har aldri en yndlingssang. Hvilke artister og sanger jeg hører på går i perioder. Jeg tenkte mye på at jeg burde ta en sang med en innholdsrik og meningsfylt tekst og at det samtidig måtte være en sang jeg likte veldig godt. Etter en stund sluttet jeg og tenke og bare hørte litt på musikk. Jeg endte opp med "Wonderwall" av Oasis som jeg synes er en utrolig fin sang.

Jeg har ingen spesiell grunn til at jeg valgte denne sangen. Oasis er en utrolig flink gruppe med mye bra musikk og jeg er særlig glad i akkurat denne sangen. Det er en sang som jeg tror de fleste har hørt før, selv om man ikke kjenner til den. Uansett her er "Wonderwall" av Oasis:





Today is gonna be the day
That they're gonna throw it back to you
By now you should've somehow
Realized what you gotta do
I don't believe that anybody
Feels the way I do about you now

Backbeat the word was on the street
That the fire in your heart is out
I'm sure you've heard it all before
But you never really had a doubt
I don't believe that anybody feels
The way I do about you now

And all the roads we have to walk along are winding
And all the lights that lead us there are blinding
There are many things that I would
Like to say to you
I don't know how

Because maybe
You're gonna be the one who saves me ?
And after all
You're my wonderwall

Today was gonna be the day?
But they'll never throw it back to you
By now you should've somehow
Realized what you're not to do
I don't believe that anybody
Feels the way I do
About you now

And all the roads that lead to you were winding
And all the lights that light the way are blinding
There are many things that I would
Like to say to you
I don't know how

I said maybe
You're gonna be the one who saves me ?
And after all
You're my wonderwall

I said maybe
You're gonna be the one who saves me ?
And after an
You're my wonderwall

Said maybe
You're gonna be the one that saves me
You're gonna be the one that saves me
You're gonna be the one that saves me

Det var sangen :) Teksten er vag og kan bli tolket på flere måter alt ettersom hvem som leser/hører på den. For meg handler det mer om følelsen i sangen og ikke teksten i så stor grad. I enkelte sanger er teksten alt som betyr noe mens i andre sanger er det melodien. Jeg tror teksten sier noe om hvor vanskelig livet er og hvor viktig denne "wonderwallen" er. Noen å støtte seg på når man ikke helt aner hvor ting går.

Ellers så tror jeg at teksten kan handle om en person som ikke helt får til ting lenger. Personen blir litt uglesett av alle andre:

"Today was gonna be the day?
But they'll never throw it back to you
By now you should've somehow
Realized what you're not to do "

men at jeg-personen i teksten føler noe helt annet ovenfor denne personen:

"I don't believe that anybody
Feels the way I do
About you now"

Stemningen er også en ting jeg tror oppfattes individuelt. Det kommer vel an på hvordan man tenker og hva man har sett og opplevd. Jeg opplever stemingen som behagelig og deilig å høre på. Den er litt tankefull, men kan også være skikkelig sånn hvor teksten flyter rett inn det ene øret og rett ut igjen gjennom det andre. Jeg liker stemingen.

Jeg finner ingen holdninger i teksten eller allusjoner til andre tekster. Siden det ikke er noe særlig dirkete handling i teksten er det vanskeligere å fatte hva forfatteren kan ha ment. Derfor er det ikke alltid like lett å skulle se om det ligger noe dypere bak teksten. Jeg oppfatter denikke som samfunnskristisk fordi den ike setter fingeren på noe spesifikt ved samfunnet som oppleves som negativ.

Det eneste er at jeg tror man trenger litt fantasi for å sette seg inn i teksten. Det er vel sånn med en del sanger. Bruken av språklige virkemidler slår meg ikke når jeg hører sangen. Men når man tenker over det kommer det frem flere.

Det første jeg hører er en klisje:

"Backbeat the word was on the street
That the fire in your heart is out"

Dette er en typisk frase som alle føler at de har hørt minst en million ganger før. Det Oasis gjør så bra er at de bruker bare den som er veldig klart klisje. Det er et veldig bra bilde, men det er sikkert også derfor det har blitt brukt så mye.

Så slår gjentakelsen meg! Det er jo gjentakelse i hvert eneste refreng og i flere av de andre versene. De eneste som ikke er gjentatt helt, ligner veldig på noen av de tidligere versene med bare noen ord flyttet på her og der. Jeg vil påstå at gjentakelse er kanskje det mest brukte virkemidlet innen sang. Det har vel med at vi skal huske og kjenne igjen sanger vi har hørt og liker.

Utenom dette blir det brukt en del bilder og metaforer.

"And all the roads we have to walk along are winding
And all the lights that lead us there are blinding"

Jeg ser ikke på veiene som konkrete, men abstrakte veier. Mye av det som sies i sangen sies ikke rett frem. Derfor tror jeg også flere mennesker liker den, sangen blir litt din egen ettersom hvordan du tolker den. Det brukes også en del enderim i teksten som er ganske vanlig for sanger.

Jeg synes at teksten passer veldig bra til musikken og at de utfyller hverandre. Musikken er veldig stemningsskapende og fengende. Undertonene i musikken fremhever den lysere vokalen og det er lett å høre hva han synger. Teksten er enkel, men likevel bra skrevet synes jeg. Det er en slik sang man bare kan lytte til gang etter gang uten helt å gå lei. Jeg elsker når noen drar opp gitaren sin og begynner å spille på denne sangen :) Jeg blir glad av den selv om den også har noe rolig over seg.

Blogges :)